– Ideer til god og kreativ hverdagssex i trygge, langvarige forhold
Glimt fra Fioljentas hverdag i håp om at du får inspirasjon til din
Jeg hadde nettopp hørt at det slemmeste spørsmålet man kan stille mannen sin er: “Hvorfor valgte du egentlig meg?” Uansett, hva han svarer, blir det som regel feil.
Jeg fortalte min mann om det jeg hadde hørt, og fulgte selvfølgelig opp med:
Fortsett å lese «Hvorfor valgte du meg?»
Klokken er seks. Jeg har nettopp våknet. Egentlig føler jeg meg ganske våken. Det hadde vært herlig med en lang og rolig morgen helt for meg selv.
Jeg beveger litt på meg. Han merker det, legger armen rundt meg og stryker meg varsomt.
Fortsett å lese «Kamp mellom bomull og kjærtegn»
- Beklager, kjære, jeg er på helt feil planet.
Vi hadde nettopp våknet. Alltid koselig å våkne sammen. Han strøyk kroppen min. Jeg visste han ønsket mer, men hodet mitt var på helt feil sted.
Han grublet litt før han spurte:
Fortsett å lese «Hver vår planet»
Jeg er svak for komplimenter. Anerkjennende ord er nemlig mitt sterkeste kjærlighetsspråk. Og min mann vet å utnytte det. Det er en vinn-vinn situasjon.
Dersom jeg har vasket kjøkkenet, trenger han bare si: “Oi, så flink du har vært! Det er så herlig når kjøkkenet er så rent.” Og så gjør jeg det gledelig igjen når det er behov for det.
Fortsett å lese «Svak for komplimenter»
Følelsene sprinter uventet. Hodet står i kok. Vulkanutbrudd truer. Det bare en ting å gjøre: Be mann og barn søke skjul. Sende dem ut av huset. Be dem finne på noe kjekt. Bare de holder seg unna. Jeg er PMS og vet å bruke det.
Fortsett å lese «Unna vei! Jeg er PMS og vet å bruke det…»
At jeg ikke har sett det før. Min kjære er ingen guttunge. Han er blitt stor. En voksen mann.
Han har voksne øyne som ser på meg med et gutteaktig glimt. Han har voksne armer som kiler meg på guttaktig vis. Han kler seg i skjorte og slips så ikke gutten synes på viktige møter. Han tar ansvar som en god far og lekekamerat for våre barn.
Fortsett å lese «Jeg oppdaget en mann i sengen»
Muntre barn leker i stuen. Jeg smiler og synker inn i søvnen igjen. De er blitt så store nå. En kalender som vanligvis er stappet, truer ikke. Samvittigheten lar kroppen slappe av. Kalenderen er tom i dag.
Min mann som hvisker lavt, men bestemt:
Fortsett å lese «Morgenkos»
Han har lagt seg. Jeg kler av meg. Smyger meg inntil ham. Han sover. Jeg løfter litt på dyna hans og stikker baken min inntil siden hans. Han snur seg mot meg. Legger armen rundt meg. Presser meg inntil seg.
Og han sover fortsatt.
Fortsett å lese «Elskere i søvne»
(Merk: Dette er skrevet av en kristen til kristne. For andre som ikke tror på Gud, vil det jeg skriver her, virke fullstendig tåpelig. Og det er jeg klar over. Jeg legger det likevel ut i tilfelle noen trenger å lese det, – dere andre håper jeg kan bære over med meg og heller leser innlegget Du er vakker!.)
Hva er det egentlig vi bygger vår selvverd på?
Fortsett å lese «Er jeg verd noe?»
Noen ganger er jeg fryktelig glad mine kollegaer ikke er tankelesere…
Jeg vet ikke hvordan det gikk til, men av en eller annen grunn har vi et tungt fagmøte mot slutten av arbeidsdagen hver fredag. Det er ikke alltid lett å holde konsentrasjonen, skal jeg si deg. Man har mest lyst til å dra hjem og begynne helgen. I stedet sitter man der og lytter og prøver å bidra.
Fortsett å lese «Knip i lange møter…»
