Jeg har tenkt å skrive et innlegg om hva Bibelen sier om sex, – det mangler jeg på denne siden. Men jeg har gitt opp flere ganger. Uansett hva jeg skriver så blir det en tolkning.
1. Hvis jeg skriver: «Bibelen sier at…» og så kommer med et sammendrag, så er det min tolkning av det Bibelen sier.
2. Hvis jeg prøver å være helt trygg og bare siterer vers fra Bibelen, så er det fortsatt en tolkning. Når jeg siterer vers, tar jeg vers ut av sammenhengen de står i og inn i min sammenheng. Jeg tar vers fra en kultur og tidsalder og putter dem inn i en helt annen kultur og tidsalder… Og det kan ikke bli noe annet enn en tolkning.
Jeg har min tolkning, – men den er under utvikling. Hver gang jeg leser Bibelen, leser jeg den ut fra mitt ståsted. Og hver gang må jeg endre litt på mitt ståsted. For meg er Bibelen som en stor forundringsbok. Selv om jeg har lest den mange ganger, finner jeg stadig noe nytt i den. Hvis jeg leser andre bøker flere ganger, finner jeg bare flere detaljer, men når jeg leser Bibelen åpenbares større og større ting. Jeg får en dypere forståelse og en større glede hver gang. Det er utrolig spennende fordi jeg ikke vet hva som venter.
Jeg kommer til å skrive et innlegg om hva jeg tolker at Bibelen skriver om sex, men det vil kun være min tolkning. Jeg er ganske så sikker på at sex er noe flott, – også i Bibelen. Ordene Bibelen bruker om sex er direkte, dype og vakre. Samtidig er det mange råd om hvordan samlivet skal beskyttes slik at renheten beholdes og utvikles. At sex bare er for forplantning, finner jeg ikke støtte for i Bibelen.
Det er lett å lese Bibelen for å finne støtte for sine egne synspunkter, – det er mye vanskeligere å lese Bibelen for å endre sine egne synspunkter!
Innlegget ble først publisert på Fioljentas blogg «Kristen sex?»
• • • • 💜 • • • •
Kan du gi meg noen få eksempler hvor Bibelen etter din mening tolker sex på en givene måte – i tillegg til Salomons høysang?
Eller er det slik at du virkelig må “kunne din Bibel” for å få disse opplevelsene?
Jeg har kanskje nevnt det for deg før, men i den amerikanske ungdomsbibelen fra 60-tallet – glanset og fargerik – er ikke temaet nevnt med et ord. Men det er vel “typisk amerikansk”…
Stjordal1, hvis du ønsker å lese min tolkning og hva jeg bygger det på, så skal jeg skrive det… Og, ja, jeg skal ta med eksempler.
Jeg tror ikke man virkelig må “kunne sin Bibel” for å få wow-opplevelser. Men jeg tror at wow-opplevelsene vokser for hver gang… Ga det mening for deg?
Jeg har ikke lest den amerikanske ungdomsbibelen. Men jeg vet at den norske Bibelen har valgt å bruke minde “saftige” ord i forhold til grunnteksten… 😉
Jeg har forresten skrevet noen innlegg nå om Bibelen og sex. Du finner dem under fanen «Tanker» – «Kristne og Bibelen». 💜
“Det er lett å lese Bibelen for å finne støtte for sine egne synspunkter, – det er mye vanskeligere å lese Bibelen for å endre sine egne synspunkter!”
Ja, og det er sannelig et uttrykk som gjelder alle i dagens klimaet. Både “konservative” og “liberale”. Ganske ironisk da den ene vil kritisere den andre for å gjøre nettopp det han selv gjør… nemlig tolker bibelen som det passer eget syn.
Men du har ennå ikke skrevet noen eksempler av hva du mener, eller hvordan du tolker bibelen, så vi får vel vente i spenning etter at du gjør det.
Christopher Briggs, ja det er ironisk. Jeg hørte en kristen mann si en gang at hvis vi ønsker at andre skal gi slipp på sine oppfatninger og tro på våre, må vi også være villige til å gi slipp på våre oppfatninger.
Venter du faktisk i spenning på å høre min tolkning? Oooops, ja, da bør jeg jo nesten skrive noe om det… 😉
– – – – – – – – – – –
Jeg hørte en kristen mann si en gang at hvis vi ønsker at andre skal gi slipp på sine oppfatninger og tro på våre, må vi også være villige til å gi slipp på våre oppfatninger.
– – – – – – – – – – –
Man _må_ vel ikke, men alternativet er å isolere seg fra dialog med andre mennesker. Det ville blitt en ganske ensom tilværelse, tror jeg.
Nei, man _må_ vel ikke. Men en dialog handler både om å lytte og om å fortelle.
Hvis begge bare argumenterer for sitt eget syn uten virkelig å høre på den andres syn, står man bare på hver sin haug og gauler til den andre. Det kan bli en artig diskusjon, men ikke det jeg vil kalle en god dialog… 😉
Jeg forbeholder meg retten til å endre mening når nye elementer kommer opp i en sak. 😉
– – – – – – – – – – – –
Hvis begge bare argumenterer for sitt eget syn uten virkelig å høre på den andres syn, står man bare på hver sin haug og gauler til den andre.
– – – – – – – – – – – –
My point exactly! 🙂
Det ante meg… 😉
Min tolkning av Bibelen og sex: Jeg vil tro at det letteste er å hoppe over hva Bibelen måtte ha å si om temaet, og heller krype til køys med noen man er glad i (evt. bare seg selv) og la det stå til.
Fureflagellat, hihi, jeg ser poenget ditt! Det er nok lettest, ja.
Men for meg er det veldig viktig at det jeg gjør, er mest mulig i tråd med Bibelens råd. Hvorfor? Fordi jeg har opplevd at da får jeg de største gledene! (Ja, også i senga… 😉
– – – – – – – – – – –
Det er lett å lese Bibelen for å finne støtte for sine egne synspunkter, – det er mye vanskeligere å lese Bibelen for å endre sine egne synspunkter!
– – – – – – – – – – –
Her har du snublet over et viktig prinsipp, som lett kan generaliseres til nesten all kommunikasjon. Internett er et fantastisk medium som gir oss nesten ubegrenset informasjonsfrihet, likevel er folk flinkest til å finne/lese den informasjon som bekrefter deres eget syn. Det er litt trist, men det hjelper veldig om man er bevisst på det.
Første gang jeg snublet over det prinsippet, var faktisk i statistikk. Jeg oppdaget at både undersøkelsen og fremvisningen av resultatene er formulert alt etter som hva som ønskes som konklusjon…
Til og med seriøse forskere arbeider ut fra sitt utgangspunkt, – noe annet er veldig vanskelig selv om det er ønskelig… Men som du sier, det hjelper hvis man er klar over det. 😉
Hehe, ja, resultater kan man tukle mye med, særlig om man glatter over skillet mellom korrelasjon og kausalitet. I statistikken kan man nå likevel sjekke om en estimator er “unbiased”.
Det er veldig forfriskende å lese at du som kristen klarer å se at selv det å sitere fra bibelen er en subjektiv tolkning. Har du likevel noen faste holdepunkter i tilværelsen, noe som ikke kan rokkes ved?
Mitt eget livssyn kan oppsummeres slik:
Alt er relasjoner.
Ja, tankespinn. Korrelasjon nevnes sjelden høyt i media i alle fall… Om estimatoren er “unbiased” er dessverre ikke alltid like lett å sjekke i real life.
Uansett, jeg har en del faste holdepunkter i tilværelsen. Men jeg klarer ikke å formulere det like enkelt som “alt er relasjoner” (den likte jeg!).
Som livssyn, har jeg valgt at Gud eksisterer, at Bibelen forteller om Ham og at Han ønsker å blande seg i våre liv fordi Han elsker oss. Jeg tror hele livet handler om å lære og om å velge. Det vi velger har følger for både oss selv og andre og derfor bør vi lære mest mulig for å velge best mulig.
Uff, det ble mye tyngre enn ditt “alt er relasjoner”. 😉
Interessant at du sier “velger” om Guds eksistens. Jeg har prøvd å lage hypoteser om Gud, men finner alltid at hun blir fanget av de samme problemstillingene som jeg. Da blir hun også overflødig i mitt verdensbilde, og må elimineres i tråd med Occams Razor.
Jeg er veldig nysgjerrig på hvorfor andre “velger” å innføre Gud i sitt verdensbilde, men jeg har aldri fått noe svar som har virket tilfredsstillende for meg. Du er vel kanskje ikke av den misjonerende typen heller?
Har du lest Gödel, Escher, Bach? Anbefales på det sterkeste!
tankespinn, ja, jeg skriver “velger” om Guds eksistens. Jeg lette lenge etter et bevis om Gud eksisterer eller ikke. Men har ikke funnet noe tilfredsstillende bevis for meg.
Vel, egentlig er det kanskje bra. For hvis det var mulig å bevise/motbevise at Gud eksisterer, så er beviset sikkert komplisert og derfor kan bare noen ganske få forstå det. Alle andre må tro på de klokes konklusjon for å kunne tro på Gud. Hvis det ikke kan bevises, er mulighetene like for alle …
Hvorfor jeg har valgt å innføre Gud? Vel, jeg tok utgangspunkt i: “Jeg ønsker at Gud eksisterer”. Å hjernevaske meg selv nok til å tro på det, hverken klarte eller ville jeg. Så jeg valgte “reductio ad absurdum” (sikkert stavet feil 😉 Det er en metode der man antar at en påstand er sann og deretter resonnerer seg til hva antagelsen medfører. Hvis antagelsen medfører selvmotsigelser, er den absurd.
Jeg antok at Gud eksisterer og at Bibelen forteller om Ham (eller hun ;-). Og så stiller jeg spørsmål ved alt. Mange selvmotsigelser er ikke ekte selvmotsigelser, men missforståelser. Foreløpig har jeg ikke funnet motsigelser, men bare bekreftelser og derfor tror jeg Gud eksisterer. Og jo flere kritiske spørsmål jeg stiller, jo mer tror jeg. (Helt ærlig: Jeg hadde trodd noe annet før jeg begynte.)
Jeg har hørt om Gödel, Escher og Barch, men ikke lest noe.
PS: Hvis du med misjonerende type, mener “ønsker-å-prakke-mitt-livssyn-på-andre-uten-at-de-selv-vil-type” så håper jeg at jeg ikke er en sånn 😉
– – – – – – – – – – – –
Foreløpig har jeg ikke funnet motsigelser, men bare bekreftelser og derfor tror jeg Gud eksisterer.
– – – – – – – – – – – –
Det er det mest interessante resonnementet jeg har hørt om den saken tror jeg. Likevel må jeg undre; hvordan kunne du finne en slik selvmotsigelse? Ville den være a priori, eller måtte du observere noe som ikke kunne forénes med Guds eksistens?
Kan du gi et eksempel på det du kaller en “bekreftelse” av Guds eksistens?
(bare si ifra hvis du synes jeg spør for mye, kan godt gi meg..)
Tankespinn, du må gjerne spørre! Jeg liker spørsmål fordi de tvinger meg til å tenke… 😉 Og jeg klarer ikke å komme på alle spørsmålene selv.
Hvordan en selvmotsigelse ser ut? Tja.
En a priori selvmotsigelse må komme før erfaringen, bare oppnådd ved fornuften alene. Det kan være at Bibelen motsier seg selv teoretisk. Det er nok vanskelig å oppdage pga. kulturforskjellene, men jeg tror det er mulig.
En posteriori motsigelse kommer etter erfaringen. Det kan være at det som står i Bibelen ikke fungerer i praksis. Det er også vanskelig fordi man først må forstå hva Bibelen sier og fordi man først forstår en del i etterkant.
En “bekreftelse” kan være alt fra bønnesvar til å oppleve at det som står i Bibelen fungerer i praksis. Ingenting av det kan jeg bruke som “bevis” selv om jeg kan oppleve dem veldig sterkt. F.eks. kan alle bønnesvar jeg har opplevd, bortforklares som tilfeldigheter hvis jeg går inn for det. Men samtidig er det grenser for hvor god timing det skal være på “tilfeldighetene” 😉
Jeg sier på ingen måte at det er galt å tro, men jeg mener at det finnes mange problemer knyttet til bibelens eksplisitte Gud. Jeg har hørt folk si at man skal tro med hjertet, ikke med hodet, men da er jeg redd jeg ikke har mye hjerte å ta av.
Hva bekreftelser angår: Det er dessverre veldig vanskelig å avgjøre i ettertid hvorvidt en hendelse var “tilfeldig” eller ikke. Vi mennesker har en tendens til å være ekstra oppmerksomme på hendelser som bekrefter våre hypoteser. Derfor tror vi gjerne på ammetåken og myten om samtidens forfall. Jeg ser ikke at religiøse opplevelser skal være unntatt for dette.
Man kan selvsagt gå vitenskapelig til verks, ved på forhånd å definere hva som vil kvalifisere som bønnesvar. Men hvis Gud finnes og er fri, da vil hun vel kanskje ha seg frabedt at vi skal studere henne som om hun er et objekt.
Selvfølgelig ønsker jeg å utfordre mitt syn på Gud!
F.eks. tror jeg Gud er i stand til å gjøre alt. Noen ganger får jeg spørsmål om Gud kan få til dette: 2+2=5, – noe som er ulogisk. Addisjon kommer direkte av definisjoner. Gud kan nok endre definisjonen, men hvorfor skulle han gjøre det? Bare for å bevise at Han kan? Og hvis han endret definisjonen, ville ikke regnestykket lengre være ulogisk… I mitt hode reduseres hele spørsmålettil morsomt tankebry uten konsistens. Jeg liker denne typen tankebry, men jeg kan ikke bruke det til å sette to streker under “Gud eksisterer ikke”.
Hæ? Tror du ikke på ammetåken? Det gjør jeg;-) Sannsynligvis fordi den passet så utrolig godt inn i min søken etter unnskyldninger… Om ammetåken og religiøse opplevelser bare eksisterer bare pga. vårt ønske om at de skal eksistere, er vanskelig å “måle” vitenskapelig.
Jeg tror at Gud finnes og er fri, – og at vi er oppfordret til å studere ham. 😉
(Jeg har forresten bestilt Gödel, Escher, Bach på nettet.)
Jeg tenker faktisk veldig mye av det samme. Det er bare det at hvis jeg skal konstruere en Gud som ikke står overfor slike problemer, da ender jeg opp med en Gud som jeg ikke kan observere, en Gud som ikke er en del av mitt univers. Og da kommer liksom Occams Razor inn i bildet igjen.
Men hvis du mener at Gud faktisk eksisterer og påvirker vår verden (f.eks. gjennom å gi oss bibelen), da lurer jeg på hvordan hun unnslipper problemene som er assosiert med vår verden. (f.eks. at alltid 2+2!=5 gitt våre definisjoner).
Mulig jeg tar feil, selvsagt, men jeg forstår ikke hvordan Gud skal både kunne eksistere og samtidig være verdig navnet “Gud”. Da tror jeg heller på Spinozas Gud: Altet. Men bibelen forteller oss fint lite om altet, tror jeg.
Men jeg vil våge å påstå at den “guden” du klarer å konstuere ikke er verd å tro på. Da er det like greit å fjerne ham med Occams barberhøvel.
Nei, skal Gud være begrenset av våre definisjoner og fatteevne, er han ikke verd å bli trodd på.
Jeg tror Gud er hevet over all vår logikk siden jeg tror at han ga oss evnen til å tenke logisk. Og jeg tror han er mye smartere enn oss.
Den som har laget et trafikklys, kan når som helst gå inn og endre både form og rekkefølge på lysene.
Jeg klarer ikke å komme på et relevant 2+2=5 type problem Gud ikke skal klare. Kan du hjelpe meg her?
Som et lite apropos:
“I like mathematics because it is not human and has nothing particular to do with this planet or with the whole accidental universe – because, like Spinoza’s God, it won’t love us in return.”
– Bertrand Russell
Matematikk er deilig enkelt i denne sammenhengen… 😉
Hehe, det er nesten som vi er enige og uenige på én og samme tid.
Min Gud, den som jeg kan prøve å konstruere, vil evt. være hevet over logikken, ja. Det er jo _derfor_ jeg må barbere henne vekk. Fordi jeg har ikke evne til å forstå og ta i betraktning noe som er hevet over alle mine sanser, evner og tanker.
Men misforstå meg rett; jeg prøver på ingen måte å si at du tar feil. Jeg er ikke interessert i å omvende noen. Det høres veldig bra ut at du er lykkelig med ditt valg. Jeg føler selv ikke jeg har valgt noe som helst, men det hender da at man kjenner seg lykkelig likevel.
Det var en gang jeg krevde å forstå Gud og Bibelen før jeg kunne tro på Ham. Jeg kom til slutt fram til at det nyttet ikke. Hvis jeg kunne forstå ham var han ikke verd å tro på.
Jeg fant ut at hvis jeg ville gi troen en sjanse, måtte jeg hoppe uti det. Og prøve den derfra. Og jeg har funnet ut at det er fullt mulig. Ja, ikke bare mulig, men noe av det lureste jeg har gjort i hele mitt liv.
Det hoppet er samtidig noe av det mest ulogiske jeg har gjort i hele mitt liv. “Okei, nå antar jeg at Gud finnes og at Bibelen forteller om Ham. Nå skal jeg ta et skritt av gangen og se hvor det ender…” Nei, den antagelsen hadde svært lite å bygge på…
Jeg håper at du også forstår at jeg er fullt klar over at jeg ikke _vet_ om jeg har rett i at Gud finnes. Det kan tenkes at jeg er lurt trill rundt, men om så skal være, så angrer jeg ingenting. Jeg skulle selvfølgelig ønske at flere fikk oppleve den gleden, freden og tryggheten som følger med på lasset, men jeg ønsker ikke å prakke noe på noen!!!
Jeg nærmer meg forresten en formulering av et livsmotto:
“Alt er valg”
– – – – – – – – – –
Jeg nærmer meg forresten en formulering av et livsmotto:
“Alt er valg”
– – – – – – – – – –
Se det, ja! 😀
En av mine nærmeste venner gjennom flere år sa til meg en gang at jeg var under innflytelse av djevelen siden jeg ikke tror på Gud.. Det er ikke noe jeg har valgt, da i min verden så eksisteren han ikke! Jeg aksepterer at han tror, hvorfor ikke andre veien? Jeg liker diskusjonen som er ute å går, spesielt at du som kristen kan se på saken med kritiske øyne og egne tanker, ikke bare godta diverse “definisjoner” gjort av bibelen og andre.
Hei, Daniel. Fint du også liker diskusjonen.
I mine øyne må Gud og/eller djevelen enten eksistere eller ikke eksistere. Jeg kan ikke bevise hverken det ene eller det andre. Og derfor må jeg velge. Andre må få ta sine valg. Og alle ser og oppfatter verden ut fra sitt valg.
At jeg trives så utrolig godt med mitt valg at jeg skulle ønske flere valgte det, skal ikke bety at jeg ikke respekterer at andre har tatt et annet valg.
Jeg skulle ofte ønske at jeg bare kunne godta og si Halleluja uten å stille spørsmål til alt, men sånn er ikke jeg skrudd sammen.
Jeg er så glad jeg ikke må lese en bok for å finne ut at sex er noe helt fantastisk, vakkert og utrolig godt. Selv uten formålet å forplante seg, selv uten kjærlighet.
Trist_1, nei, man trenger ikke akkurat å lese Bibelen eller noen annen bok for å ha god sex! Men hvis man velger å tro på Bibelen, så er det både interessant og givende å finne ut hva den sier om alt man er opptatt av 😉
(Men jeg vil påstå at sex med kjærlighet er for meg bedre enn uten…)
Det mener jeg at kommer litt ann på. dog som en tommelfinger regle er jeg vel enig med deg.
Trist_1, det er selvsagt forskjell på hva som er godt rent teknisk/fysisk og hva som er godt mentalt, men kombinasjonen er fyrverkeri!
Jeg vil heller anbefale deg å se hvilke deler av bibelen som er kulturelt betinget, og hvilke ting du mener at selv er fornuftig, også ta bibelen med på ny tolkning kanskje.
Heller enn hva, Soulsearcher? Selvsagt må kulturelle forskjeller tas med i tolkninger.
Jeg må utsette hele prosjektet.
Det viser seg at Bibelen danner fundamentet (sammen andre bøker) i et komplisert forsøk på å rette opp en skjev vegg. Jeg gir heller kona et lett kyss i nakken, så får vi se hvordan det utvikler seg – alder’n tatt i betraktning:-)
Stjordal1, kos deg med kona di, du! Et kyss i nakken kan gjøre underverker 😉
Men du må gjerne fortelle mer om fundamentet og den skjeve veggen, – jeg hang ikke helt med der…
Kristen sex?
Hva i all verden skulle det være?
Nei slutt å strev.
Vær fornøyd med at Jesus har ordnet opp i alt dette for deg. La Han slippe til i livet ditt, så blir det som mygga som får ri på elefanten.
Ingenting av det vi prøver på vil holde for den Allmektige Gud.
Men Jesus kan. Slipp Han til og vær GLAD og FRI.
Han har ordnet opp i ALT.
Det er EVANGELIET!
av alt det menneskene strever etter å oppnå (ikke nødvendigvis feil) sa Paulus:
Men jeg skal vise dere enn bedre vei: Kjærligheten.
Hvis du ikke har Kjærlighet til medmenneskene så er alt bortkastet…
Brynjulf, ja, det er evangeliet. Ingenting av det jeg gjør, holder for Gud. Samtidig er troen død uten gjerninger.
Jeg trenger å vite hva jeg tror på og hvorfor, – jeg er litt grundig av natur, ser du. Og jeg ble veldig glad når jeg oppdaget at sånne som meg også kan tro. 😉
Hva jeg mener med kristen sex? Tja, det er noe litt annet enn den sexen som blir framstilt i media synes jeg. Den er ren og likevel fantastisk.
Ren sex?
Hm
Tenk om dette er sant:
Du er gift med den som brøt din møydom? Kirkebryllup er ikke fra Herren men menneskepåfunn. For giftemål er en blodspakt fra Gud Sin side. Alt annet er hor.
Hvor rent er det da det vi driver med?
Brynjulf, jeg vet helt ærlig ikke hva jeg skal tro om kirkebryllup. Min foreløpige teori er at man blir ett med den/de man elsker med. Dermed er kirkebryllup ikke annet enn en flott, men menneskelig tradisjon.
Hva mener du med at “giftemål er en blodspakt fra Gud Sin side”?
Er det selve kirkebryllupet du ikke ser på som rent, eller at man elsker med den man er ett med, eller at mange har sex med flere?
Hei Fioljenta
Det er litt fascinerende at du ikke tar opp det åpenbare faktum at Bibelen er en sammensetning av historiske fortellinger,- veldig mye basert på muntlig overlevert materiale. Også det faktum at Bibelen ikke er et komplett verk ( f.eks Tomasevangeliet) Hvis Bibelen skal ha krav på å formidle en slags “sannhet” må man kunne få tilgang til den hele og fulle teksten.
I tillegg er det også slik at Bibelen opp igjennom hundrepårene ehar vært gjenstand for betydelig revisjon. Dette kan du jo studere og verifisere på Menighetsfakultetet.
Når du bekjenner deg til Bibelens tekster så MÅ det nødvendigvis forstås i lys av ditt behov for å tro. Det er noe ganske annet enn å akseptere Bibelen for det den faktisk er.
Det er mange emner som vi ikke har tatt opp her, men som er verd å bli tatt opp. Bibelens tilblivelse er ett av dem.
Særlig Det Gamle Testamente er jo en samling historiske fortellinger basert på muntlige overleveringer.
Å basere noe med noe muntlig, er jeg i utgangspunktet veldig skeptisk til (les: en fjær og ti høns…). Men, det vi må huske på at vi ikke har den forteller-tradisjonen som fantes før Jesu tid. Ut fra det jeg har lest, velger jeg å tro at de var mye mer nøye med hva de fortalte og husket, enn det vi er når vi forteller en historie videre.
Etter Jesu tid ble evangeliet spredt til større områder. Og det ble behov for skriftlige kilder for å skille falske og sanne fortellere fra hverandre. At
mye er utelatt fra Bibelen ser jeg egentlig på som en trygghet. Bare det som var allment brukt og akseptert, ble tatt med. Det kan bety at noe som burde vært med ble utelatt, men det betyr også at de var sikrere på det som ble tatt med.
Og, ja, Bibelen har blitt revidert opp gjennom tidene. Det kan man lære om mange flere steder enn på Menighetsfakultetet. Ut fra mine studier har jeg framsatt en tese om at de viktige poengene er gjentatt så mange ganger at om de er blitt endret/fjernet enkelte steder, står de fortsatt igjen andre steder i Bibelen. Samtidig liker jeg å gå til grunnteksten når jeg er usikker. Da må jeg selvfølgelig stole på den varianten av grunnteksten jeg har og på en ordbok. Det skal ikke være enkelt…
Jeg må helt ærlig si at jeg misunner dem som gjør ting mindre komplisert enn meg!
Ja, jeg har lyst til å tro. Det er derfor jeg har valgt å prøve det. Jeg sier ikke at jeg kan bevise at Gud eksistere eller at Bibelen forteller sannheten – heller tvert imot. Jeg sier at jeg ikke kan bevise noe og likevel har valgt å prøve å tro og funnet ut at det faktisk er mulig.
Jeg vil egentlig bare si at jeg synes du som oftest skriver både godt og reflektert om temaer mange har veldig sterke meninger om.
Det i seg selv er en bragd.
Takk, Asmodai. Jeg må innrømme at jeg var veldig spent på hvilken mottagelse jeg ville få…