Advarsel: Hvis du leser dette innlegget, så vit at det er mine oppfatninger jeg skriver om. Og de er under utvikling.
Jeg må bare si en ting først. Det er mye jeg ikke forstår i Bibelen. Og jeg har ikke tenkt å prøve å forklare eller forsvare det jeg ikke forstår. Når jeg leser noe jeg ikke forstår, så legger jeg ikke for stor vekt på det. Jeg stusser over det og går videre. Ikke fordi jeg ønsker å se gjennom fingrene på det, men fordi jeg vet at jo mer jeg leser i Bibelen, jo mer forstår jeg. Neste gang jeg leser det samme, vil jeg forstå litt mer. Det har erfaringen lært meg.
Uansett, nå leser jeg Kongebøkene. Egentlig er det ganske brutale historier. Kriger og opprør. Alle kongene i Israel og Juda fra Saul og et stykke nedover ramses opp.
Jeg har alltid hatt en ide om at det som er med i Bibelen er der for en grunn og at den grunnen har noe å si for livet mitt. Det gjør Kongebøkene til noe annet enn kjedelig historie.
Det er fire ting jeg merket meg denne gangen:
1. Kongebøkene handler om et helt annet folk i en helt annen tid. Jeg må prøve å sette meg inn i deres syn på Gud og verden for å forstå det som står skrevet. Mitt syn fra min tid og min kultur, strekker ikke til. Og egentlig er ikke det så merkelig.
2. Kongene glorifiseres ikke. Kong David er et stort forbilde, men gjorde likevel mange feil, – likevel var han en mann etter Guds hjerte, står det. Skulle jeg skrevet om en konge, hadde jeg nok pyntet litt på historiene, – det gjør ikke Bibelen.
3. Det som alltid fortelles om kongene, er om de gjorde det som var ondt eller godt i Herrens øyne. Enkelte konger regjerte lenge uten at det står annet enn at de gjorde det som var ondt i Herrens øyne.
4. Kriger og reformer de gjennomførte, nevnes stort sett i bisetninger, mens detaljer i deres troshandlinger vies mer plass.
Og så begynner jeg å tenke. Hvordan tolker jeg andres liv? Tolker jeg det ut fra meg selv og mine oppfatninger, eller innser jeg at det er mye jeg ikke forstår? Hva i mitt liv ville blitt tatt med, hvis det skulle stå om det i Bibelen? Her havner ikke inntekt, utdannelse, status, antall barn eller hva jeg strever med på jobb. Slikt nevnes kun i bisetninger. Jeg tror overhodet ikke at mitt liv fortjener en plass i Bibelen, men det får meg til å tenke hva som er virkelig viktig i livet. Sette ting litt i perspektiv.
Uansett hva man velger å tro på, så er det kjekt med balanse mellom det man bruker tiden på og det man synes er viktig…
Innlegget ble først publisert på Fioljentas blogg «Kristen sex?»
• • • • 💜 • • • •
Enig i det du skriv over. Balanse er viktig! – Og å vere obs på måten ein les Bibelen på. Bibelsyn.
Likar deg, Fioljenta, for dine reflekterte, balanserte, kloke og respektfulle innlegg og kommentarar! Måtte berre seie det! (Og så vidt eg hugsar er du glad for kompliment òg.)
😀
Takker og neier, M.
Jeg er litt svak for komplimenter, ja. Og dette ble nesten litt mye. 😉
Håper du får en nydelig uke!