Potifars kone var frustrert. Hun hadde lyst på sex, men mannen hennes var mye bortreist.
I sitt fravær hadde Potifar overgitt ansvaret for huset og tjenerstaben til en hebreer som han hadde kjøpt som slave. Potifar likte ham og ga ham stadig mer tillit og ansvar. Hun likte også denne hebreeren. Han var velskapt og vakker. Hun klarte ikke å få tankene vekk fra ham.
– Ligg med meg, kommanderte hun en dag.
Men han ville ikke.
Hun var av høy stand. Mannen hennes var hoffmann hos farao og sjef for livvakten. Hun nøt statusen som fulgte med, men følte seg også tilsidesatt. Arbeidet hans holdt ham mye borte fra henne.
– Mannen din har overgitt alt ansvar til meg og har full tillit til meg, svarte hebreeren. – Det eneste han har forbudt meg, er deg siden du er kona hans. Hvordan skulle jeg kunne gjøre noe så ondt og synde mot Gud?
Hun likte ikke moralen hans og pratet om Gud. Hvilken gud ville vel ha noe imot at de koste seg? Dessuten var hebreeren en ung mann med egne behov. Gud kunne vel ikke ha noe imot at han fikk dekket sine behov?
Dag etter dag kommanderte hun ham til å ligge med henne. Og hver gang ble hun avvist.
Hun likte ikke å bli avvist. Hebreeren var en simpel slave. Hun var vant til at slaver gjorde som de fikk beskjed om.
En dag da hun var alene i huset, kom hebreeren for å gjøre pliktene sine. Hun beundret kroppen hans. Igjen. Så grep hun fatt i kappen hans og kommanderte:
– Ligg med meg!
Men han rømte ut av huset og lot kappen bli igjen i hendene hennes. Da innså hun at hun aldri kom til å få ham.
Latterliggjort og hevnlysten ropte hun på tjenerne og sa:
– Se! Mannen min har tatt inn i huset en hebreer som gjør oss til latter. Han kom til meg og ville ligge med meg, men jeg ropte så høyt jeg kunne. Og da han hørte at jeg satte i å rope, lot han kappen være igjen hos meg og rømte ut.
Da mannen hennes omsider kom hjem, fortalte hun ham samme historien.
Han ble rasende og fikk hebreerne kastet i fengsel.
• • • • •
Hebreeren var Josef. En ung mann som var tro mot sin egen overbevisning. Hva med oss? Det er kun du som skal få bestemme hvor dine grenser skal gå. Og jeg bestemmer mine. Er vi tro mot oss selv og vår egen overbevisning? Eller gir vi etter?
Kilde
Du kan selv lese historien i 1. Mosebok 39.
• • • • 💜 • • • •
Beundrer Josef for sine verdier og standhaftighet. Potifars kone var sikkert meget vakker og velkledd. Hun duftet sikkert uimotståelig av Egypts beste erotiske parfymer og salver. Standhaftigheten kostet ham en god del på kort sikt (fengsel), men på lang sikt ble det en opptur. Josef var en mann som en kunne stole på, det skjønte Potifar!
Egen (og andres) grensesetting er en utfordring også i dag, og kanskje større en noen gang? NRK.no har en oppsiktsvekkende artikkel om «Ufrivillig sex» der hele 42% av jentene og 15 % av guttene oppgir å ha opplevd ufrivillig sex. En stor del av dem opplevde dette som overgrep. Trist!
Jeg så den artikkelen. Tallene er skremmende. Og høyere enn jeg fryktet. Jeg skulle ønske at det var helt greit å si nei og at nei ble respektert. Det er ikke mye som gjør meg sint, men overgrep gjør meg skikkelig sint!
Jeg har aldri tenkt på at Potifars hustru sikkert var uimotståelig. Men det gir mening. Kvinner ble jo brukt som et slags statussymbol. Og en rik kvinne kunne sikkert kle seg og dufte fristende. Nå ble jeg litt ekstra imponert over Josef. For en fyr!
Forresten, her er linken NRK-artikkelen om ufrivillig sex (i tilfelle noen lurer).