Når fornuften taler kroppen imot

Jeg presser meg inn til den nakne kroppen hans. Jeg er lysten og merker at det er gjensidig.

- Skal vi elske, spør han håpefullt.

Et spørsmål som henvender seg til fornuften min. Jeg må ta et aktivt valg. Fornuften kaster et blikk på klokken og svarer:

Fortsett å lese «Når fornuften taler kroppen imot»

Synkronsoving

Jeg lå på siden. Han lå inntil ryggen min. Bena var flettet slik de pleier i den stillingen. Vi hadde nettopp sovnet.

I halvsøvne la han seg over på ryggen. I halvsøvne fulgte jeg smidig etter og endte med hodet på skulderen hans. Bena ble flettet annerledes nå. De endte der de pleier i den stillingen. Armen hans ble lagt rundt meg. Og min arm endte der den pleier å ligge på brystet hans. Synkront og fint.

Fortsett å lese «Synkronsoving»

Varm dyne

Vi har hver vår dyne. Han ser ikke forskjellen på dem, men det gjør jeg. Min er liksom tyngre og holder derfor bedre på varmen. Og jeg fryser lett.

I går la han seg før meg. Han hadde sovnet da jeg kom inn. Det var kaldt i soverommet. Jeg kledde raskt av meg. Og famlet etter dynen min. Det var da jeg oppdaget at han brukte MIN dyne.  Jeg ble irritert. Jeg frøys.

Fortsett å lese «Varm dyne»