Isak og Rebekka

Hun sprang hjem til morens hus. Det var nemlig vanlig at kvinnene hadde eget hus adskilt fra mannen. Etter å ha fortalt hva som hadde hendt, møtte hun også broren Laban. Han sprang ut til mannen ved brønnen og inviterte ham hjem.

Rebekka var spent. Hun merket at det lå mer i mannens besøk enn hun var klar over. Hun hadde hørt om Abraham. Han var broren til hennes farfar, Nahor. De hadde forlatt hjemstedet for å dra til Kanaans land lenge før hun ble født.

Det tok ikke lang tid før broren hadde hentet mannen og kamelene hans. Dyrene fikk halm og fôr. Folkene fikk vann til å vaske føttene. Gjestmildheten var det vanligvis lite å si på.

Da de satte mat foran mannen, sa han:

- Nei, jeg vil ikke spise før jeg har sagt det jeg har å si.

Hun var spent.

Så fortalte han at han var Abrahams tjener. Abraham hadde gjort det bra og hadde nå både småfe og storfe, sølv og gull, kameler og esler, slaver og slavekvinner. På sine gamle dager fikk han sønnen Isak. Men Abraham hadde tatt sin tjener i ed: «Du skal dra til min slekt for å hente en kone til sønnen min.» Hvis hun ikke ville dra med ham, var han løst fra eden.

Det var altså derfor han var der. For å finne en kone til Abrahams sønn.

Les videre

• • • • •

2 kommentarer til «Isak og Rebekka»

  1. Vakker historie! Av og til kunne det være fristende å velge livsledsager til våre barn på samme måte. 😉

    1. Ja, på mange måter hadde det vært enklere. Mindre kjærlighetssorg og mindre usikkerhet. Men, tror det hadde gitt noen nye utfordringer i dag… 🙄

Legg gjerne igjen en kommentar

Vi har alle noe å lære av hverandre