Mannen fortsatte med å fortelle at da han stod ved brønnen, ba han Gud om hjelp. Den jenta som som svarte at hun også ville gi kamelene vann, hvis han spurte om å få drikke. Henne var det.
Rebekka mistet pusten. Hun hadde gitt kamelene hans vann. Det var henne han kom for å hente.
- Vil dere vise godhet mot herren min, så fortell meg det! Kan jenta få bli med meg?
Broren og faren så på hverandre. Det var dem som bestemte om hun fikk dra. Hun hadde aldri stilt spørsmålstegn ved ordningen. Det var bare sånn det var.
- Dette kommer fra Herren. Se, her er Rebekka. Ta henne med! Hun skal bli kone for Abrahams sønn slik Herren har sagt!
Og det var det. Hun var utvalgt. Hun skulle gifte seg. Hun skulle reise bort.
Mannen bøyde seg igjen til jorden og takket Herren. Så tok han frem klær og smykker av sølv og gull til både henne, moren og broren.
• • • • •
Vakker historie! Av og til kunne det være fristende å velge livsledsager til våre barn på samme måte. 😉
Ja, på mange måter hadde det vært enklere. Mindre kjærlighetssorg og mindre usikkerhet. Men, tror det hadde gitt noen nye utfordringer i dag… 🙄