Om å le mens man elsker

Ikke en hul eller hånlig latter.

Ikke en påtatt latter du bestemmer deg for å le.

Men en ustoppelig latter.

En slik som kommer innenfra og bare må ut.

Ikke fordi du har det gøy.

Ikke fordi du ser eller leser noe morsomt.

Men fordi dere har det så fantastisk godt sammen.

En intim og ærlig latter.

En felles latter.

En boblende latter der hele ansiktet skinner.

En nær latter du er helt til stede i.

Og du er ett med deg selv og din kjære.

… I kveld er jeg støl i smilemuskelen min…

Innlegget ble først publisert på Fioljentas blogg "Kristen sex?"

• • • • •

• • • • 💜 • • • •

21 kommentarer til «Om å le mens man elsker»

  1. ååå…så koselig 🙂

    Får en sånn god følelse inni meg når jeg leste dette.

    Har forresten savnet inleggene dine i det siste, liker virkelig det du skriver. En syltetøyklatt i hverdagen 🙂

    1. Blir glad i hjerte når jeg leser bloggene dine. Har tittet etter deg den siste tiden her inne, men endelig hadde du noe på hjertet, og det var kjempebra, stå på 🙂

      1. *ler* En syltetøyklatt i hverdagen?

        For et herlig uttrykk, – takk. 😉

        Hodet mitt er faktisk full av innlegg for tiden, men de må liksom ut derfra før de kan leses…

  2. Det har jeg bare kunne ha med en person i hele mitt liv, men det var heeeelt fantastisk! Noe jeg kommer til og huske lenge :D:D

    1. En ordentlig, intim og felles latter er absolutt nydelig. Spontan og fin.

      Det tok flere år før den dukket opp hos oss. Tror den krever mye av et forhold…

  3. Jævli arti når gubben e ei siplus og trur du flir av han, å så legg han sæ på sofaen:P Og dær ligg du, smørbli og u-pult.

    1. Kjempegøy… :-/

      Mye kjekkere når begge ler. Ikke av hverandre, men med hverandre.

      Husker vi syntes det var litt rart når jeg begynte å le sånn første gang. 😉

      (Og enda rarere var det da kroppen min plutselig fant ut den ville gråte i mangel av en mer rasjonell måte å reagere på… Uforståelig.)

      1. Nå er ikke akkurat det årsak og virkning fioljenta.

        Noen ganger så må begge le av samme ting, hvis bare en ler og den andre er et helt annet sted – så kan det bli feil.

        Jeg var sikkert litt “ivrig” 😉

        1. Det blir helt feil, ja. Absolutt best når begge er tilstede, – både med hode og kropp.

          Lett å bli litt “ivrig”. 😉

Kommenter Søte_fløte Avbryt svar

Vi har alle noe å lære av hverandre Obligatoriske felt er merket med *