Det var morgen. Han lå i sengen. Hans morgen var lat. Jeg hadde alt satt på vaskemaskinen. Nå satte jeg meg på sengekanten og gliste. Øynene hans var lukket. Han ante fred og ingen fare.
Sakte tok jeg putetrekket av min pute. Han gløttet på øynene og så sanden renne ut i morgenens timeglass. Da tok jeg dynetrekket av hans dyne. Med et småfrustrert smil, veltet han seg ut av sengen.
Fortsett å lese «Om å re sengen med ham i»