Etter at jeg selv ble mor, er det ett vers i juleevangeliet som jeg alltid leser to ganger:
Men Maria tok vare på alt som ble sagt, og grunnet på det i sitt hjerte.
Lukas 2,19
De hadde nettopp hatt besøk av gjeterne. Gjeterne fortalte ivrig om englene som varslet at barnet hennes var frelseren alle ventet på. Og alle som hørte på, undret seg over det gjeterne fortalte.
Men Maria tok vare på alt som ble sagt, og grunnet på det i sitt hjerte.
Det er lett å la seg rive med av andres iver. Men når begeistringen stilner, glemmer vi lett. Maria tok vare på det som ble sagt.
Etter at jeg hadde født, hadde jeg mange spørsmål i hodet. Og fløt rundt i en vanvittig suppe av følelser. Ville vi klare å være gode foreldre? Ville jeg bli en god mor? Hvordan ville jeg vite om barnet fikk nok mat? Ville jeg ha nok mat? Hva med soving og bleieskift? Hvordan skulle det gå med barnet vårt?
Jeg tipper Maria også hadde mange spørsmål og svømte i en suppe av følelser.
Jeg fødte på et sykehus. Hun i en stall. Jeg hadde jordmødre og barnepleiere rundt meg. Hun hadde en snekker. Jeg fikk besøk av familie. Hun fikk besøk av fremmede gjetere.
Likevel virker hun rolig og tillitsfull. Jeg tror jeg ville vært rådvill, redd og bekymret i hennes situasjon.
Jeg er egentlig litt imponert over henne.
• • • • 💜 • • • •