Jeg har en litt barnlig glede over å kunne fortelle andre gode nyheter. Av og til gir jeg informasjonen til et av barna mine eller en annen som trenger en opptur. Bare for at de skal få oppleve å være spesielle og først ute.
• • • • •
Gjetere på Jesu tid hadde veldig lav status. De ble foraktet og sett på som upålitelige. Noen gjetere fortjente nok et dårlig rykte, men andre ble bare stemplet som ubrukelige fordi de var gjetere.
Nettopp derfor synes jeg det er fantastisk flott at det var gjeterne som først fikk høre om Jesu fødsel.
• • • • •
På markene utenfor Betlehem holdt noen gjetere nattevakt over flokken sin. Jeg ser for meg at alt var rolig. Dyrene sov. Og gjeterne prøvde å holde seg våkne. Stjernene skinte og alt var som det pleide.
Det var noen gjetere der i nærheten som var ute på marken og holdt nattevakt over flokken sin. Med ett sto en Herrens engel foran dem, og Herrens herlighet lyste om dem. De ble overveldet av redsel. Men engelen sa til dem: «Frykt ikke! Se, jeg forkynner dere en stor glede, en glede for hele folket.»
Lukas 2,8-10
Jeg kan lett forestille meg at gjeterne ble skremt av at alt plutselig ble så lyst. Engelen roet dem ned og fortalte at Frelseren var født. Og plutselig kom det mange engler som sang. De var glade over at Frelseren var født og at Gud elsket menneskene. De bare måtte fortelle det til noen.
Gjeterne var de første som fikk vite det. Englene mente at de var verdige nok til å få vite de glade nyhetene først.
Da englene hadde forlatt dem og vendt tilbake til himmelen, sa gjeterne til hverandre: «La oss gå inn til Betlehem for å se dette som har hendt, og som Herren har kunngjort for oss.» Og de skyndte seg av sted og fant Maria og Josef og det lille barnet som lå i krybben.
Lukas 2,15-16
Jeg synes jeg ser dem der de springer inn til Betlehem og finner Jesubarnet i krybben. Jeg ser også undringen i øynene på dem som fikk høre budskapet.
Vi må aldri, aldri se ned på andre eller falle for ideen om at noen er mer verd enn andre. Vi er alle verdifulle.
• • • • 💜 • • • •