Abraham og Sara er to av bautaene i det gamle testamente. Abraham regnes som både jødenens og muslimenes stamfar.
Derfor synes jeg det er ekstra fint å vite at Sara likte å ha sex. Det er noe naturlig, fint og forbilledlig over det.
• • • • •
Abraham og Sara dro fra Ur i Kaldea, et landområde som var preget av avgudsdyrkelse. De levde som nomader og flyttet teltene alt etter der saueflokken kunne få beite.
Paret var barnløse til de var langt oppi årene. Da fikk de besøk av noen menn som fortalte at Sara skulle få en sønn. Besøket er beskrevet med overraskende mange detaljer.
Sara stod i teltåpningen like bak der mennene var. Da hun hørte at hun skulle bli med barn, lo hun. Hun «hadde det ikke lenger på kvinners vis», står det. Sagt på godt norsk så hadde hun ikke mensen lenger. Hun kunne ikke få barn.
Men det som sjarmerer meg, er det hun sa:
Og Sara lo med seg selv: «Skulle jeg føle lyst, utslitt som jeg er?»
1. Mosebok 18,12
Hennes reaksjon på at hun skulle få barn, var altså at hun ikke hadde sexlyst mer. Det kunne stått «Skulle jeg få barn...» eller «Skulle jeg ha sex...» eller bare «Jeg er for gammel», men det står «Skulle jeg føle lyst...».
Jeg har inntrykk av at samfunnet var veldig mannsdominert. Likevel var det at hun hadde lyst og syntes at sex var godt, en forutsetning for å ha sex og dermed for å få barn. Hun stilte tydeligvis ikke bare opp når han ville. Hun måtte selv ha lyst og like det.
Riktignok er det mange eldre som har både sex og sexlyst. Og folk i alle aldre kan miste lysten i perioder.
Jeg liker at Sara ville ha lyst på sex for at det skulle bli sex. Og jeg antar at siden hun faktisk ble med barn, fikk hun lyst igjen og hadde sex med sin kjære mann.
Sex blir jo først kjekt når begge er med på leken.
• • • • 💜 • • • •
