Kjønnsroller i Bibelen

Store deler av Bibelen forteller om en patriarkalsk kultur der mennene bestemte alt og kvinnene adlød. I mine øyne er det en farlig kultur. Men burde jeg som kristen kvinne, underordne meg min mann i dag?

Jeg er feminist. Ikke den type feminist som brenner bh’er og mener at kvinner og menn er like på alle områder. Men jeg mener at kvinner og menn skal ha like rettigheter, like muligheter og lik lønn for likt arbeid. Og fremfor alt at mann og kvinne er like mye verd.

Er det i strid med Bibelen?

Jeg tror ikke det.

Skapt likeverdig

Ifølge Bibelen ble mann og kvinne skapt likeverdige:

Da sa Herren Gud: «Det er ikke godt for mannen å være alene. Jeg vil gi ham en hjelper som er hans like.»

1. Mosebok 2,18

En like. Ikke en undersått, men en likeverdig.

Så kom dessverre syndefallet og noen av følgene var at kvinnen ville få mer problemer når hun gikk gravid og føde i smerte. (Lite sidespor: Det er noen som påstår at de får orgasme under fødsel. Tenk hvis det var sånn det var ment opprinnelig?)

Til kvinnen sa han: «Tungt vil jeg gjøre ditt strev når du er med barn, med smerte skal du føde. Du skal begjære din mann, og han skal herske over deg.»

1. Mosebok 3,16

Det hebraiske ordet for begjær (תְּשׁוּקָה, teshuqah) er en lengsel, det å strekke seg ut etter. Kvinnen kom til å lengte etter sin mann. Ordet herske (מָשַׁל, mashal) brukes også om en konge som hersker over sitt folk, og om familiens overhode som styrer sitt hus. Ikke som en tyrann, men en klok konge som styrer med omtanke for sitt folk.

Det gamle testamente

Jeg har flere ganger latt meg provosere av hvordan bibelske menn så på kvinnene og døtrene som deres eiendom. Her kunne jeg gitt mange eksempler. Jeg får likevel ikke inntrykk av at Gud i utgangspunktet ønsket en undertrykkende patriarkalsk kultur, men at Bibelen beskriver tingenes tilstand.

Selv om Bibelen forteller at mennene var familiens overhode, finner vi mange handlekraftige kvinner. Her er noen av dem:

  • Rut var moabitt og ble enke som ung. Hennes trofasthet og ståpåvilje er imponerende.
  • Søstrene Rakel og Lea avgjorde hvem mannen deres, Jakob, skulle ha sex med. Han adlød.
  • Hannas bønn om en sønn er blitt stående som et eksempel på tro.
  • Debora var en godt respektert dommer i Israel. Hærføreren Barack nektet å gå i krig med mindre hun var med.
  • Dronning Ester imponerte med sitt mot og reddet mange i sitt folk.
  • Miriam passet på lillebroren Moses da alle guttebarn skulle drepes i Egypt. Hun var også et forbilde for mange da Moses ledet folket ut av Egypt.
  • Sara regnes som jødenes stammor.
  • Josjeba skjulte prins Josija da dronningmoren ville drepe alle etterkommere for selv å bli regent. (2. Kong 11)
  • Rebekka tok selv avgjørelsen om å forlate sitt hjem for å gifte seg med en fremmed mann.
  • Jokebed ga ikke opp sønnen sin, Moses, selv om risikoen var stor.
  • Rahab skjulte de israelske speiderne og berget sitt og familiens liv da Jeriko falt.
  • Abigajl beskrives som en klok og vakker kvinne. Hun tok tak da hennes mann behandlet kong David ille (1. Sam 25)

Jeg har lagt merke til at hver gang Bibelen forteller om sterke, handlekraftige kvinner er det med beundring og uten fordømmelse.

Det nye testamente

Også i det nye testamente regnes kvinnen som mannens eiendom. Jeg har valgt ut noen få vers som jeg synes peker på noe viktig.

Felleseie?

Det er ikke konen selv, men mannen som rår over hennes kropp. Like ens rår ikke mannen selv, men konen over hans kropp.

1. Korinterne 7,4

Dette verset har lenge fascinert meg.
1. Begge rår over hverandre. Det var vanlig at mannen bestemte den gangen, men her påpeker Paulus at det går begge veier.
2. Selv om jeg lar partneren bestemme over min kropp, er den fortsatt min.
3. Eiendomspronomene (hans/hennes) som brukes her, er sterkere enn dem som vanligvis brukes. De står for noe som er veldig personlig og privat. Det er altså det mest private vi deler med hverandre.

At begge rår over egen kropp er selvsagt, men det jeg gjør med min kropp (f.eks. hvis jeg er utro) får også følger for ham. Derfor synes jeg det er helt greit at han også har noe å skulle ha sagt.

Samtykke

Dere skal ikke nekte hverandre samliv, hvis dere da ikke er blitt enige om det for en tid, for å leve i bønn. Kom så sammen igjen, for at ikke Satan skal friste dere fordi dere ikke makter å leve avholdende. Dette er ment som en tillatelse, ikke som et påbud.

1. Korinterne 7,5-6

Her forteller Paulus at hvis paret blir enige, så kan de ta en pause fra sexlivet for å få mer tid til andre ting. Men når det blir vanskelig, så må de komme sammen igjen.

Jeg liker dette verset. I perioder kan vi ha det travelt. Vi er opptatt av andre ting og vi har hverken tid eller energi til sex. Og det er helt greit så sant vi begge er innforstått med at sånn er det nå. Men det er også viktig at vi kommer sammen igjen, at vi faktisk prioriterer sex iblant nettopp fordi det er tungt å leve avholdende.

Noe jeg legger spesielt merke til er: «dersom dere da er blitt enige». Sånn jeg ser det gjelder det mer enn å ta pause fra sex. Så lenge vi bygger hverandre opp og tar vare på hverandre, kan vi gjøre hva vi vil. Så sant vi er blitt enige om det. Aktivt samtykke. Og det liker jeg.

Begge skal underordne seg

Vær hverandre underordnet i ærefrykt for Kristus! Dere kvinner, underordne dere ektemennene deres som under Herren selv. For mannen er kvinnens hode, slik Kristus er kirkens hode; han er frelser for sin kropp. Som kirken underordner seg Kristus, skal kvinnene underordne seg sine menn i alt. Dere menn, elsk konene deres, slik Kristus elsket kirken og ga seg selv for den. (…) Men det gjelder også hver enkelt av dere: Hver mann skal elske sin kone som seg selv, og hun skal ha respekt for sin mann.

Efeserne 5,21-25 og 33

Jeg har ikke alltid likt disse versene om at kvinnen skal underordne seg. Men, nå elsker jeg dem.

Vi må huske at på den tiden var mannen familiens overhode. Men mannen hadde også plikter. Han fikk ikke være egoistisk, men måtte ha sin kones beste i tanke. Det er noe helt annet enn at en egoistisk drittsekk får tillatelse til å være hensynsløs mot sin kone.

Det står at mannen skal elske sin hustru slik Kristus elsket kirken og ga seg selv for den. En mann som elsker meg så høyt, har jeg faktisk ikke noe problem med å gi respekt.

At hun underordner seg handler ikke om å være en dørmatte fordi hun er så høyt elsket at han vil risikere alt for henne. Uten den kjærligheten, har hun ingen plikt til å underordne seg. Slik jeg ser det.

Dessuten gjelder det begge veier. Avsnittet begynner med at begge skal underordne seg under hverandre. Det vil si at man setter den andre høyere enn seg selv. Når begge gjør det, er det en vidunderlig holdning.

I dag

Jeg skulle gjerne likt å se et evangelium som var skrevet i vår kultur i dag.

I noen deler av verden blir kvinnene fortsatt undertrykket og holdt nede av religion. Det står i sterk kontrast til den type underordning jeg finner i Bibelen.

I vår vestlige verden er det dessuten ikke lenger sånn at mannen er kvinnens overhode. I forhold som fungerer finner vi ansvarsfordeling og gjensidig respekt.

Men noe av det jeg tar med meg fra Bibelen og inn i vårt samliv er:

  • Vi er like mye verd.
  • Vi har begge et ansvar for å tenke på den andres beste.
  • Gjensidig respekt.
  • Spille hverandre gode. Heie på hverandre.
  • Han er medeier i min kropp og jeg i hans.

Og det ser jeg på som gode råd.

• • • • 💜 • • • •

4 kommentarer til «Kjønnsroller i Bibelen»

  1. Takk for en fin gjennomgang av kjønnsroller i Bibelen!

    Det som ble regnet for å være kvinnens «hode» betød jo også å gå i krigen for henne, være den siste som gikk fra bordet (på et synkende skip), åpne dørene for henne og legge sin stolthet i at det skulle være nok økonomi og mat på bordet, samt la henne framstå som en juvel blant andre. Håper ikke all form for «gentleman» har forsvunnet i utviklingen mot et kjønnsnøytralt samfunn.

    Så min filosofi er at vi tar vare på egenarten (mann & kvinne), og gjør det beste for å verdsette og respektere hverandre. Det at vi er likeverd er essensielt i alt dette. Det synes jeg også nytestamentet understreker (men kanskje ikke alle lønnsforhandlingene).

    Jeg tar gjerne et kurs i å være mer gentleman, særlig hvis det blir avholdt i Spania, Italia eller et annet middelhavsland🕺🏻😘😂

    1. Da jeg var i tenårene, ville jeg være sterk og uavhengig. Jeg likte ikke når menn åpnet døren for meg eller dro ut stolen. Nå setter jeg pris på det.

      En mann som bruker Bibelen (eller koranen) som unnskyldning for å undertrykke kvinnen, har jeg svært lite respekt for. Men en som tar ansvar og får kvinnen til å føle seg som en juvel, er noe helt annet. Det med at en mann får være kvinnens hode, har fått en negativ klang i vårt samfunn, men jeg tror det var ment sånn du beskriver. Og da ser jeg på det som fint. 🤗

Legg gjerne igjen en kommentar

Vi har alle noe å lære av hverandre