Når blåmeisene flørter

Jeg ser dem. De hopper rundt i buskene, vifter med vingene og blåser seg opp. Noen ganger jager de hverandre. Eller det ser i alle fall sånn ut for meg. Så blåser de seg opp igjen. Hans svarte stripe er tykkere enn hennes. De kvitrer. Og vifter med vingene. Tydelig opptatte av hverandre.

Plutselig hopper han opp på henne. Hun sprer vingene slik at han kommer til. Og vips er de ferdige. Det tok mindre enn et halvt sekund.

Så flyr de hver sin vei.

Jeg må smile. Jeg hadde ikke forventet fugleleik på min vesle tur i skogen. Rett der i buskene foran meg. De er ikke spesielt sky.

Jeg har alltid likt de små og utålmodige fjærballene. De er så vimsete. Aldri opptatt av det samme lenge av gangen.

Leken deres får meg til å tenke. De tok seg tid til forspill.

De holdt faktisk på i minst to minutter med forspillet sitt. Kanskje lengre, men jeg så dem ikke før de kom inn i synsfeltet mitt. Det er lengre enn jeg hadde forventet av dem. Selve akten tok mindre enn et halvt sekund. Det må bety at de brukte mer enn 250 ganger så lang tid på forspillet som på hovedakten.

Blåmeisen er jo effektive. Med flere kull hver sommer, så det er klart at akten må gå litt fort. Men tiden kan jo skaleres opp.

Mer enn 250 gagner så lang tid på forspillet...

Spennende eksempel til etterfølgelse?

• • • • •

Forrige glimt:
132 er et høyt tall!

Neste glimt:
Avslørt

• • • • 💜 • • • •

Legg gjerne igjen en kommentar

Vi har alle noe å lære av hverandre Obligatoriske felt er merket med *