Mannen og følget hans ble over natten. Rebekka fikk nesten ikke sove.
Neste morgen kom det bud fra broren og faren. Hun kledde raskt på seg og løp for å møte dem.
Mannen ville dra allerede. Broren og faren hadde foreslått at hun skulle få bli en ti dagers tid før hun dro, men mannen ville ikke vente nå når Herren hadde latt reisen lykkes for ham.
– Vil du reise med denne mannen? spurte de.
– Ja, jeg vil reise, svarte hun.
Og så gikk alt fryktelig fort. Tingene hennes ble pakket. Tjenestejentene hennes ble med. Og de velsignet henne slik de pleide å gjøre med unge bruder.
– Måtte du, vår søster, få mange barn og lykkes i livet!
Så dro de avsted på kamelene.
• • • • •
Vakker historie! Av og til kunne det være fristende å velge livsledsager til våre barn på samme måte. 😉
Ja, på mange måter hadde det vært enklere. Mindre kjærlighetssorg og mindre usikkerhet. Men, tror det hadde gitt noen nye utfordringer i dag… 🙄