Om å gi lyd…

Mange lyder er ufrivillige og kommer helt plutselig når jeg f.eks. brenner meg på en varm ovn, sklir på isen eller er i en heis som stopper med et bump. Hylene er korte, og ligner litt på små hvin.

Andre ganger er jeg mer forberedt på at jeg kan komme til å hyle. Jeg vet at jeg hyler når jeg tar loopen eller mannen min tar håndbrekksving på parkeringsplassen. Jeg må konsentrere meg hvis jeg vil være stille. Vanligvis hindrer jeg ikke lyden. Både barna og mannen synes det er gøyere når jeg hyler. Dessuten er det enklere å hyle enn å la være. Hylene er gjerne lange, grundige og går i bølger. Hvis jeg slipper meg helt løs, blir hylingen ukontrollerbar.

I sengen er det også lettere å hyle enn å ti stille. Hvis jeg skal ti stille, biter jeg gjerne i dyna eller går inn i en slags transe-lignende tilstand. Vanligvis tier jeg ikke stille. Det liker mannen min bedre. Han blir stolt, påstår han. Hylingen er så ukontrollerbar. Den kan gå over fra latter til gråt på et øyeblikk. Og den ringer i ørene mine lenge etter at kroppen har roet seg ned.

Det hender jeg blir litt flau…

… og lurer på hvor mye naboene hører.

Innlegget ble først publisert på Fioljentas blogg "Kristen sex?"

• • • • • •

• • • • 💜 • • • •

28 kommentarer til «Om å gi lyd…»

  1. Jeg kan være stille hvis jeg må. Men jeg trives best med å lage litt lyd, ja… 🙂

    Jeg lagde lyd senest på fredag. Jeg visste at folk hørte meg, men det var en del av spillet – folk visste hva som skjedde, så da måtte de jo få bevis… (skrevet innlegg om det forresten;)) – selv om Redneck ikke tror meg…

    1. Enklest å gi gi lyd, ja. Det krever liksom mindre av meg enn å holde det tilbake. 😉
      Men så synes jeg jo det er litt rart at andre hører på…

  2. Ja, morsomt tema!
    Min kone er stille, men puster som et damplokomotiv – det er mer enn godt nok for meg :).

    Så, hva hører naboene, hvordan bor dere? Vi bodde i en leilighet noen år tilbake, og hun over gangen var særdeles bråkete. Rytmiske, dype, gutturale stønn. Og det var ikke vanskelig å skjønne når klimaks inntraff. Vi diskuterte om vi burde nevne for dem at det er ganske lytt – ala “vi hører musikken deres”, men vi tok det som underholdning. Og det var mer enn én gang at min kjære kommenterte: “er det min tur nå”? Og det var det selvfølgelig!

    1. Vel, det er ikke så langt til naboene fra soverommet vårt… De har nok hørt noe, men smiler og snakker hyggelig med oss uten rare blikk… så de har nok noen lyder på samvittigheten de også selv om vi ikke har hørt noe fra den kanten…
      “Er de min tur nå?”, likte den. Fint når man kan ta det sånn. 😉

      Foresten merkelig med de derre damplokomotivene som sniker seg inn på soverommene…

      1. Som nygifte på bryllupsreise til Canariøyene fikk vi vårt første opplevelse med andres elskovslyder. Ovenpå ferieboligen bodde det et britisk par som tydeligvis hadde soverom rett ovenfor oss. På kveldene etter en del rytmiske lyder hørte vi damen stønne høyere og høyere mot klimaks: «you are so big, you are so big, you are so big»!

        Det ble jo et artig ferieminne som gav oss et ekstra piff. Resten av ferien ble det; «you are so big»…, – men mindre høylytt så de ikke skulle høre oss. Vi var jo tross alt nyopplært 🙂

  3. Ein ting er kva naboane høyrer, ein annan ting er ungane…Vi har eit lydisolert studio i huset. 😉 -Men det hjelper ikkje så mykje så lenge døra er skeiv og ikkje går heilt igjen… 😀

    1. “Pappa, noen ganger roper mamma om natten,” sa en av ungene en dag. Det var da vi skjønte at de ikke sov så tungt som vi trodde…

      Et lydisolert studio hadde vært fint, men jeg tror jeg ville fikset den døren! 😀

  4. Hmmmm…du verden! Men vi må vel tilstå at vi setter mer pris på den der sengehylingen enn hyling i bilen etter sving eller bråbrems, for eksempel. Liksom en annen kvalitet over det, kan man si. 🙂

    1. En bråbrems varer liksom ikke så lenge. Er det kanskje det som ugjør forskjellen, tror du? Eller tenkte du på noe annet?

  5. Det å gi lyd er en naturlig befrielse, om en hyler av fryd eller redsel, så bør det slippes løs. Tenk om vi skulle stengt inne alle lyder.
    Ha en fin kveld,/natt.
    Klem.

  6. Lyd er en viktig bekreftelse for mannen om at han gjør noe riktig. Det er en skikkelig ‘ur-macho’ greie. 🙂
    Jo mer lyd, jo bedre har kvinnen det.
    Selv om vi alle vet at det ikke nødvendigvis stemmer.

    Men det er ekstra opphissende med lyd, ja. Så lenge det er ekte og naturlig. 🙂

    1. Mannen min får helt stjerner i øynene når jeg gir lyd, – selv om jeg sjelden får med meg de stjernene. Jeg er liksom litt opptatt. 😉
      Men jeg må innrømme at jeg ikke helt har skjønt hva som er så opphissende med de lydene. Kanskje det er en sånn macho-greie? Nå som menn er blitt så feminine at de til og med snakker om følelser så kan det jo være kjekt å få kontakt med mannen i seg iblant… 🙂

  7. Hei du!
    Min kone er alltid helt stille. Hun sier at det ikke er ‘henne’ å lage lyd. Tror hun blir falu av det, og behersker seg så godt hun kan til kun å puste tungt hvis noe føles godt..
    Det er ganske kjipt og kjedelig i lengden, ja.

Legg gjerne igjen en kommentar

Vi har alle noe å lære av hverandre.