Klokken er seks. Jeg har nettopp våknet. Egentlig føler jeg meg ganske våken. Det hadde vært herlig med en lang og rolig morgen helt for meg selv.
Jeg beveger litt på meg. Han merker det, legger armen rundt meg og stryker meg varsomt.
Fortsett å lese «Kamp mellom bomull og kjærtegn»