Synkronsoving

Jeg lå på siden. Han lå inntil ryggen min. Bena var flettet slik de pleier i den stillingen. Vi hadde nettopp sovnet.

I halvsøvne la han seg over på ryggen. I halvsøvne fulgte jeg smidig etter og endte med hodet på skulderen hans. Bena ble flettet annerledes nå. De endte der de pleier i den stillingen. Armen hans ble lagt rundt meg. Og min arm endte der den pleier å ligge på brystet hans. Synkront og fint.

Fortsett å lese «Synkronsoving»