Synkronsoving

Jeg lå på siden. Han lå inntil ryggen min. Bena var flettet slik de pleier i den stillingen. Vi hadde nettopp sovnet.

I halvsøvne la han seg over på ryggen. I halvsøvne fulgte jeg smidig etter og endte med hodet på skulderen hans. Bena ble flettet annerledes nå. De endte der de pleier i den stillingen. Armen hans ble lagt rundt meg. Og min arm endte der den pleier å ligge på brystet hans. Synkront og fint.

Noen minutter senere skiftet vi igjen stilling. I halvsøvne. Synkront og fint før jeg plutselig våknet og begynte å le:

- Når begynte vi egentlig med synkronsoving?

Han slo øynene opp og lo med. Så undret han seg:

- Tror du det er synkronsoving på One Night Stands?

Når var det egentlig vi begynte med synkronsoving?

Innlegget ble først publisert på Fioljentas blogg "Kristen sex?"

• • • • •

Les gjerne flere innlegg om søvn.

Forrige glimt:
Aktkveld

• • • • 💜 • • • •

22 kommentarer til «Synkronsoving»

  1. Åååå…smilte nå. kjempekoselig, et fenomen jeg ikke har fundert over, men som er helt perfekt:)

    1. Vi har heller ikke fundert over det, – det bare plutselig slo oss. Og da ble jeg litt betatt. Synkronsoving er veldig koselig og… ja, perfekt. 😉

  2. Foretrekker å sove helt i fred.

    De gangene jeg sov over etter en one-night stand så foretrakk jeg også det.

    Det beste er å komme seg hjem – men tungt å kle på seg igjen når man er deilig søvnig etter deilig sex med en vakker pike ved sin side 🙂

    1. Hmm… jeg synes det er så trasig tomt når han er bortreist. Da leter jeg etter ham i søvne. 😉

      En vanesak kanskje?

  3. Kjenner igjen fenomenet. Er jo litt koselig da!

    Kan ikke huske at jeg noengang “synkronsov” med ONS’er, når jeg tenker etter…

    1. Ja, det er koselig. 😉

      Men jeg kan liksom ikke huske når vi begynte med det. Lurer på om det er kommet litt sånn gradvis. Tror ikke vi gjorde det tidlig i forholdet…

  4. Jeg og kjæresten synkronsover skjeldent, men har ofte gjort det med andre gutter.

    Jeg tror det har med trang seng å gjøre for min del da, og at både jeg og kjæresten er mest glad i å sove på hver vår side av senga 😉

    1. Vi sov best på hver vår side av sengen før, men de siste årene har vi liksom krøpet nærmere hverandre. 😉

      Kan det ha skjedd omtrent samtidig med at varmeovnen på soverommet streiket, tro?

  5. Skulle likt å vite den egentlige grunnen til dette. Kan det være at man sammen blir som en etter mange år som kjærester, eller er det dette med varmeovnen? Vi ligger hver for oss, og det har vi alltid gjort. Og nå er det 6,5 år siden vi begynte å sove sammen.

    1. Fenomentet “sykronsoving” begynte humoristisk, men nå har jeg grublet litt for mye på det. 😉

      Da barna var mindre, var senga alltid full. Det var luksus å få sove alene!

      Dessuten er det ikke alltid like “behagelig” å sove tett inntil hverandre. Man har gjerne en albue i ryggen og våkner når den andre beveger lilletåa. Kanskje jeg bare har blitt mer vant til å ha noen i sengen og derfor ikke våkner når han beveger seg lengre?

      Etter 6-7 år med samsoving ville jeg helst sove pent og pyntelig på min side. Men ikke nå lengre. Merkelig det der.

      1. Ja, det er merkelig det der. Det er vel som du sier at kroppen har vent seg til å ha noen på seg hele tiden. Litt koselig også, da? Så lenge du får den søvnen du har behov for, så er det vel greit. 🙂

        1. Å, ja. Det er koselig. Absolutt. Og jeg klarer fint å sove oppi det hele. Egentlig lurer jeg litt på om vi legger oss på hver vår side i løpet av natten og kryper tilbake mot hverandre mot morgenen. Men jeg er ikke helt sikker. Jeg sover jo. 😉

  6. 🙂 Ikkje mykje synkronsoving på oss to her i huset, men så er vi begge slike som vil ha litt plass rundt oss når vi skal sove. På den andre sida… Er det noko ein kan venne seg til så hadde det kanskje vore verdt eit forsøk? Du har tydelegvis klart det. Høyrest godt og varmt ut så lenge ein får sove.

    1. Jepp, jeg tror man kan venne seg til det. Godt og varmt og koselig. Men jeg tror vi ruller over på hver vår side kort tid etter at vi har sovnet og så inn mot hverandre igjen utpå morgenkvisten. 😉

      Men noen ganger er det rett og slett deilig luksus å ha hele sin side av sengen for seg selv! Tror synkronsoving uansett er et tåpelig mål på hvor godt forholdet er. 😉

  7. Det høres veldig kjent ut. :o)

    Jeg våkner til og med på natten hvis jeg ikke har kroppskontakt med mannen min.

  8. Hei!

    Så spennende blogg du har!

    Så modig av deg som kristen å lette på sløret på denne måten!

    Men jeg lurte på en ting..

    Har du skrevet noe om analsex?

    Mannen min og jeg har prata litt om det i det siste, uten å ta skrittet…

    🙂

    1. Sex er jo hysj-hysj i kristne miljøer så “alle” tror vi har det kjedelig i sengen. Jeg snakker (nesten) aldri om sex med andre enn min mann. Men jeg hadde lyst til å knuse noen fordommer så da blogger jeg. 😉

      Jeg har ikke skrevet om analsex. Hmm… burde kanskje gjort det. Vi har prøvd litt, men jeg har noen irriterende hemorider etter fødslene. Og derfor foretrekker jeg det andre hullet med mindre oppvarmingen er laaaang. Men han liker begge hull. 😉

      Hva er det værste som kan skje hvis dere er trygge på hverandre og tar hensyn? Risikoen er liksom ikke så stor…

  9. Hver sin lyst, vettu! Men kommer kanskje av at når vi og vår hustru sover, så sover vi. Særdeles usynkront…! 🙂

    1. Så dere driver ikke med multitasking i søvne, alså?
      Kanskje like greit. Veltende ektemenn kan være farlige… 😉

  10. åååhh… Jeg kjenner meg litt igjen…
    For min del har det gått så langt at hvis han ikke er her så sover jeg på sofaen… for jeg greier ikke å sove alene i den store sengen…Da mangler jeg noe liksom…..
    Vi driver absolutt med synkronsoving… og jeg synes det er herlig…

    1. *smiler* Det kaller jeg ekte synkronsoving. 😉
      Hos oss er det ikke gått så langt at jeg legger meg på sofaen, – jeg har friskt i minne hvor fullt det blir i sengen når den skal romme hele familien. Så det er litt luksus å ha den alene også. Men det føles tomt. Veldig tomt.

Legg gjerne igjen en kommentar

Vi har alle noe å lære av hverandre