Det begynte egentlig da vi pusset tennene. Han bøyde seg ned over vasken og jeg dasket baken hans.
Han rettet seg opp og så strengt på meg:
- Var det så lurt?
Smilet hans lekte i munnviken. Jeg gliste.
- Snu deg rundt og bøy deg litt fremover, kommanderte han.
Jeg satte opp en trasig mine, men gjorde som han sa.
Så dasket han baken min. Sånn passelig bestemt, men lekent. Jeg fikk i oppgave å telle.
En på høyre. En på venstre. Andre på høyre. Andre på venstre. Tredje på høyre. Og en fjerde på høyre.
Det ble fire på høyre, men bare to på venstre. Fullstendig mangel på symmetri.
Han fortsatte å børste tenner.
Jeg ga meg selv to små dask på venstre. Symmetrien var reddet.
Han lo og bøyde seg ned for å spytte.
Jeg benyttet muligheten igjen. Baken hans var deilig utsatt når han bøyde seg ned over vasken.
- Jaja, sa han påtatt oppgitt og rettet seg opp. - Vi får prøve igjen.
Igjen ble det håpløst usymmetrisk. Fire på høyre og to på venstre. Igjen ga jeg meg selv to raske på venstre for å få balanse. Jeg klarte ikke å la være. Han ristet lattermildt på hodet.
Han førte meg inn på soverommet.
Igjen dasket han fire på høyre og to på venstre. Igjen lurte jeg en hånd bak for å sørge for balanse. Og han gliste.
Det er noe merkelig som skjer når jeg først blir oppmerksom på symmetrien. Eller mangel på symmetri. Jeg klarer liksom ikke å la vær å fikse opp i det. Selv om han prøvde mange ganger.
Han vekslet mellom å gi meg usymmetriske dask og å pirre meg fra sans og samling til jeg kom. Det var de samme fire på høyre og to på venstre. Og hver gang sørget jeg for symmetri.
• • • • •
- Hvordan kjennes det å være usymmetrisk? spurte han da vi lå utslått ved siden av hverandre etterpå.
Jeg ble litt forvirret.
- Men... jeg fikset jo opp i den balansen hver gang.
Jeg kunne høre at han gliste.
- Ikke den siste.
Tankene mine jobbet på spreng. Den siste? Hadde jeg ikke fikset opp hver gang?
Han holdt meg inntil seg og hvisket i øret mitt:
- De siste fikk du mens du kom. Du kan tro jeg koste meg da du ikke lengre sørget for symmetri.
Akkurat det husket jeg ingenting av. Men jeg kjente det rykket litt i hånden i et ønske om å ordne opp likevel.
- Du har lov å lage balanse, smilte han lattermildt.
Jeg klarte ikke la være.
• • • • •
Forrige glimt:
Om å endre syn på egen kropp
Neste glimt:
Når jeg bare må spyle ham
• • • • 💜 • • • •
Det ble også dasking eller rettere klasking på oss ved tannpussen, etter lesning av dagens innlegg. Jeg ga fruen noen fine startklask der hun stod naken ved vasken. Hun påpekte irritert at jeg forstyrret tannpussen hennes, slik at hun svelget tannkremen. Jeg lo litt å ga henne noen fler.
«Nå skal du også få», sa hun. Snudde seg å smelte meg på baken. Det hele ble etterhvert ganske usymmetrisk,- vi kappet om å gi hverandre flest klask. Vi bykset, lo og løp rundt på badet mens vi forsøkte nå hverandres bak med et velrettet dask, helt til vi var slitne og svært ømme.
Det endte med at vi sammenlignet hvilken rumpe som var rødest. Energifruen vant den kampen.😤 Det stemte godt med smerten jeg kjente underveis.😖 Men effekten var god. Det opplevdes som å ta et sviende kaldt bad, for så å nyte deilige varme endorfiner etterpå.😋
Det er det jeg kaller deilig leken og frekk tannpuss!
Når begge er med på leken, kan sånn klaske-dasking bli veldig morsomt. Baken blir i alle fall mer følsom for kjærtegn etterpå. Skaper liksom en kontrast. 💜
Jeg vet ikke helt hvorfor, men jeg liker at hun vant. 😂
Ho er kjapp, så det er ikke alltid lett å fange henne (hun avsluttet dessuten med en kvass negl baken min😤)
Stemmer det at mannebaken blir mer øm enn kvinnebaken? Det mener jeg, mens hun mener det motsatte. Erfaring?
Hører jeg en mann som er ute etter sympati? Det er jo en utbredt oppfatning at menn blir mer syke enn kvinner av en vanlig forkjølelse. Så jeg ser ikke bort fra at de også får mer vondt i baken. I alle fall er jeg overbevist om at de selv tror det. Akkurat som at de tror de faktisk blir sykere. 😂
Vi har egentlig ikke sammenlignet. Bruker jeg neglene, tror jeg at jeg vinner.