Josefs bestemmelse

Forestill deg at du er forlovet med ei jente, men før dere blir gift, er hun gravid. Og du vet med sikkerhet at du ikke er far til barnet.

Hva gjør du da?

I gamle Israel lå all makt hos mannen i dette tilfellet. Han hadde rett til å henge henne ut offentlig og faktisk få henne (og barnefaren) steinet for sitt utroskap. Å bli gravid utenfor ekteskapet i gamle Israel, var virkelig risikosport.

Josef, mannen hennes, som var rettskaffen og ikke ønsket å føre skam over henne, ville da skille seg fra henne i all stillhet.

Matteus 1,19

I vår kultur, er det enkelt å bryte en forlovelse. Det er bare en avtale de to imellom og ikke noe rettssystemet har noe med. Men i gamle Israel, var en forlovelse mye mer bindende. De to var lovet til hverandre og måtte bli skilt for å gå fra hverandre.

Utroskap ga rett til skilsmisse ifølge loven. Det foregikk ved at man i vitnes nærvær oppga grunnen og avtalen ble brutt. Men, Josef, bestemte seg for å skille seg i stillhet. Sannsynligvis uten noen vitner. Han ønsket ikke å føre skam over sin forlovede.

Vi hører ikke mye om Josef, men dette lille verset forteller meg at han må ha vært en mild og forståelsesfull mann.

Men, så fikk han en drøm som endret alt for dem begge:

Men da han hadde bestemt seg for dette, viste en Herrens engel seg for ham i en drøm og sa: «Josef, Davids sønn! Vær ikke redd for å ta Maria hjem til deg som din kone. For barnet som er unnfanget i henne, er av Den hellige ånd. Hun skal føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus, for han skal frelse sitt folk fra deres synder.»

Matteus 1,20-21

Altså, dette krever tro! Ganske mye, faktisk.

Igjen, forestill deg at henne du er forlovet med, blir gravid. Du er ikke far til barnet. Og så viser en engel seg for deg og sier at dette kommer til å gå bra. Det er Den hellige ånd som er far til barnet. Du skal få være med å oppdra verdens frelser.

Jeg hadde avfeiet den drømmen som en av mange merkelige drømmer jeg har. Men jeg er ikke Josef. Han levde i en tid der de ventet på en frelser og visste at drømmer var en måte Gud hadde kommunisert med mennesker tidligere. Profetiene sa at frelseren kunne komme når som helst. Noe i drømmen må ha overbevist ham om at barnet var denne frelseren. Jeg ser for meg at hans skuffelse ble byttet ut med glede og forventning.

Det at en mann ga navn til et barn, var å anerkjenne barnet som sitt eget. Og Josef skulle få gi navn til verdens frelser.

For en mann!

• • • • 💜 • • • •