Hunden som ville ha mer

Som liten, hørte jeg en historie om en hund som var så heldig å finne et stort, saftig kjøttbein. Hunden tok kjøttbeinet i munnen og sprang for å gjemme beinet på et trygt sted.

For å komme til gjemmestedet, måtte hunden over en bro. Halvveis over broen, stoppet under og så ned i vannet. Nede i vannet fikk han øye på en hund med et stort, saftig kjøttbein i munnen.

- To kjøttbein er bedre enn ett, tenkte hunden. - Det kjøttbeinet skal bli mitt!

Dermed bøyde han seg godt over rekkverket på boren og begynte å knurre. Den andre hunden knurret tilbake.

Deretter begynte den å bjeffe. Og plutselig mistet den kjøttbein sitt rett ned i vannet der den sank til bunn og ble borte.

• • • • • •

Den dagen lærte jeg en viktig lekse. Det er lurt å sette pris på det man har. Å jage etter noe man ikke kan få, kan føre til at du mister det du har.

Og jeg har tenkt på historien mange ganger siden. Jeg har et bra liv. Det er mye jeg gjerne skulle endret. Og det er ingenting i veien for å jobbe med det som er vanskelig. Men jeg må aldri glemme å sette pris på det jeg har.

• • • • 💜 • • • •

3 kommentarer til «Hunden som ville ha mer»

  1. Dette er viktig å huske, sette pris på det man har 😊
    Også i et samliv, dersom man kun fokuserer på det man synes er negativt, eller det partner skulle hatt/gjort mer av glemmer man fort alt det positive.
    Lurt å tenke over noen ganger det, hva har jeg som jeg er fornøyd med, og fokusere på det 🙂

      1. Ja, man må stoppe opp å reflektere over livet iblant. Se verdier og øyeblikk man har skapt sammen. De kan jo fort bli skylt bort av elva.

        Snakker av og til med katten vår. Spør henne hva hun bidrar med til familien? Hun ser bare dumt på meg. Hun vil bare ha kos, kos, kos, uten forpliktelser. Fristende, men ikke så lurt!

Legg gjerne igjen en kommentar

Vi har alle noe å lære av hverandre.