Solen skinte. Vi var unge. Og nyforelsket.
Vi gikk hånd i hånd gjennom parken. Smilte til hverandre. Klemte litt ekstra rundt hverandre.
Og fikk lyst til å kysse. Ikke bare sånne små, nusselige og kjappe. Men sånne store, grådige og lange kyss.
Men jeg vegrer meg. Kanskje vi skulle finne et sted som var litt mer privat?
Parken var full av folk. Heldigvis var den også ganske stor. Derfor gikk vi mot et hjørne vi visste det pleide å være færre folk.
Litt utenfor stien fikk vi øye på noen busker som vi kunne gjemme oss litt mellom.
Kyssene var deilige. Gresset mykt og buskene skjermet for innsyn.
Vi lukket øynene å nøt.
Plutselig hørte vi skritt og hørte at noen flyttet på greinene rett ved oss.
Vi så forskremt opp og rett i øynene på en politibetjent.
Vi satte oss halvveis opp. Og skulle til å forklare oss.
Men vi rakk det ikke.
– Bare fortsett, sa han før han snudde og gikk.
Vi satt forfjamset tilbake.
Senere fikk vi vite at politiet ofte var i denne delen av parken for å holde øye med de sprøytenarkomane som holdt til der.
I dag smiler vi av hele episoden. Og sender en tanke til de narkomane som var i et litt annet ærend enn oss.
• • • • •
Forrige glimt:
Hva tenner du på ved meg?
Neste glimt:
Jeg har mensen
• • • • 💜 • • • •