Det var en gang…

Det var en gang en mann og en kone som pleide å gå gjennom en skog og opp til en liten fjelltopp.

Mannen skyndte seg framover. Han hadde funnet den perfekte stien som førte dem fortest mulig fra A til B. Først dyttet han henne foran seg og så kom han etter selv. Han likte denne stien.

Konen føyde seg lenge, men hun ville så gjerne prøve noen nye stier. Bare for å prøve. Ta noen omveier eller finne noen snarveier. Nyte turen underveis. Bruke litt tid. Hun drømte om å gå seg vill i skogen bare for å utforske den. Hva var egentlig så viktig med den fjelltoppen? Hvorfor måtte mannen alltid haste sånn avgårde?

Mannen irriterte seg over henne. Hvorfor kunne hun ikke skynde seg? Hvorfor satte hun seg på baken når han foreslo å gå tur? Hvorfor tok hun aldri initiativ? Likte hun ikke fjelltoppen?

Så en dag snakket de ordentlig sammen. De oppdaget at det var lurt å snakke åpent sammen. Begge forstod at noen ganger måtte de gå tur på den andres premisser.

Igjen gikk de tur. Forsiktig prøvde de å gå en ny sti som så trygg ut. Konen jublet og mannen oppdaget at han likte det. Andre gang overrasket konen mannen med å springe opp den raskeste stien til toppen. Og mannen elsket det. Tredje gangen lovet mannen at de skulle prøve å gå seg vill. Konen ble varm av forventning. De prøvde alle stiene de kom over. Noen ganger fant de stier en av dem ikke hadde lyst til å gå, – da bare snudde de. Skogen var full av muligheter.

Og fjelltoppen vokste.

Innlegget ble først publisert på Fioljentas blogg "Kristen sex?"

• • • • 💜 • • • •

16 kommentarer til «Det var en gang…»

  1. Jeg kan ikke fatte at jeg er den første til å kommentere denne aldeles nydelige oppskriften. Det går fint an å få fram budskapet uten å bruke stadion-høyttalere.

    1. Takker og neier!

      Jeg må innrømme at jeg liker denne historien, – og var litt overrasket over at ingen har kommentert den før. Takk.

  2. Denne var bra!!

    Kommunikasjon er alfa og omega i de fleste situasjoner.

    (Og jo raskere de 6 499 999 998 andre her på Tellus innser det- for vi to vet det jo allerede- jo raskere vil jorden bli et bedre sted å leve…).

    1. Takk! *smiler*

      Jeg har stor tro på kommunikasjon. Tenk hvis alle skjønte det på alle områder… Da ville krig, fred, religion og sånt blitt noe helt annet enn det er i dag, tror jeg 😉

    1. Takker og neier, du ukjente.

      Jeg er egentlig veldig fornøyd med denne historien. Den forteller egentlig en del om vårt sexliv… 😉

      Jeg elsker å gå meg vill. Og jeg elsker å glede mannen min med å springe til toppen.

    1. Så fine ord, Inger Johanne, takk.

      Vi har planer om å finne flotte løyper i vinter, ja. 😉

      Jeg gleder meg som en liten unge. Ehh… vel, en liten unge bør vel ikke akkurat prøve de løypene vi har tenkt oss å prøve ut. *rødme*

  3. Utrolig viktig å ha en åpen dialog rundt sex og utforsker trang og å kose seg og eksprimentere på begges prinsipper 🙂

  4. Ja, sånn er det. Kompromiss og kommunikasjon, godt iblandet respekt og masse kjærlighet, så går det nok bra til slutt.

    Fint at dere har det så bra sammen.

    🙂

    1. En god oppskrift det der, Tamina.

      Skulle ønske alle fikk oppleve et skikkelig godt og trygt forhold!

Kommenter Fioljenta Avbryt svar

Vi har alle noe å lære av hverandre Obligatoriske felt er merket med *