Før hadde jeg aldri floker i håret. Jeg husker at de andre jentene var så misunnelige. Jeg kunne dra fingrene gjennom håret uten å støte på knuter. Ikke brukte jeg balsam og ikke gredde jeg det hver dag. Jeg hadde nemlig en hemmelighet: Jeg sov alltid på magen.
Nå har jeg alltid floker i håret. De første årene jeg var gift, irriterte det meg noe veldig. Jeg prøvde å gre det hver dag, men klarte det ikke. Jeg forstod ikke hva som hadde skjedd med håret mitt.
Naive meg.
Jeg forstod ikke at når jeg legger meg på ryggen i senga og ender opp med å vri og vrenge meg i vellyst, så blir hår flokete. Det finnes selvfølgelig mange andre stillinger, men dette med å vri og vrenge kommer jeg meg liksom ikke unna.
Så når jeg nå ser meg i speilet om morgenen. Og ser et bustehode der inne. Ja, da må jeg smile. Nå vet jeg nemlig hvorfor.
Når jeg nå sloss med de trasige flokene, trenger et lurt smil seg fram mens jeg mimrer og samler ideer til neste gang.
Innlegget ble først publisert på Fioljentas blogg «Kristen sex?»
Forrige glimt:
Begge vil bli forført
Neste glimt:
Elsker du meg?
• • • • 💜 • • • •
jeg har verdens største avanserte floke i bakhodet… Føler meg plutselig skyldig..
*smiler* Håper årsaken var like stor, Lykkebollen. 😉
Kjenner meg igjen, selv om jeg fortsatt sover på magen. Har prøvd å flette håret, men klarer alltid ¨å dra ut strikken i søvne.. Æsj.
Trasig, ToffeTemptation. Hvis det er noen trøst, så vet jeg hvordan du har det. Lite å gjøre med det.
Har du ikke hørt om “pulesveis”?
Jo, nå så. Men ikke i starten. Jeg visste liksom ikke at det var en greie.