Hva andre mener om hva dere liker eller ikke liker i senga, har ikke dere noe med.
Et tema som aldri slår feil når vi spiser pizza med venner og bekjente, er om ananas hører hjemme på pizza. Vi blir aldri enige.
Hvis jeg liker ananas på pizza, så har jeg ananas på pizza. Og hvis jeg ikke liker det, lar jeg være. Det er jeg som avgjør hva jeg liker på min pizza.
• • • • •
Hvorfor skriver jeg dette? Vel, la meg få illustrere med et eksempel.
Denne nettsiden er snart to år gammel. Jeg startet den for å dele sextips som vi har hatt mye glede av og som jeg håper andre kan få nytte av. Noen av de første tipsene handlet om suging, inkludert det å ta pålen dypt. Jeg liker det. Føler mestring. Sugingen er som et slags dypt og intimt kyss der jeg har full kontroll over all hans nytelse. Mine teknikker er spesialtilpasset ham og vi har trent mye sammen for å komme hit. Jeg vet nøyaktig hvordan jeg kan styre hans nytelse helt på grensen av det han makter å ta imot.
Så begynte jeg å lese hva andre mente om sex i diverse forum. Både norske og utenlandske.
Da lærte jeg at suging er noe du gjør kun for mannens del, at å ta den dypt er kun for pornoskadete mannfolk og undertrykte kvinnfolk, at å suge er ekkelt, at en mann er egoistisk hvis han vil bli sugd og mye mer i samme gate. Og jeg tror at de som skriver det, mener det. De har rett til å mene det de mener og har garantert sine grunner. Jeg håper virkelig de opplever å bli respektert. Det er viktig å respektere egne og andres grenser!
Suging (og all annen form for sex) kan være mye fælt, men det kan også være fint.
At jeg liker å suge (og egentlig sex generelt) handler om at jeg deler det med en jeg elsker og at vi har kunnet utforske det vi liker på vår måte i vårt tempo. Hadde jeg for eksempel blitt presset, hadde jeg helt sikkert hatt et helt annet syn på suging.
Jeg kommer til å fortsette å utforske sex på vår måte i vårt tempo. Jeg kommer fortsatt til å sette grenser for hva jeg synes er greit og ikke greit. Og jeg kommer fortsatt til å glede meg over å suge mannen min.
Men jeg vil også oppfordre alle til å ikke bli med på noe de ikke ønsker selv, men i stedet utforske det de liker i sitt eget tempo. Uavhengig av hva andre mener.
Det finnes ingen objektiv mening om verken ananas på pizza eller hva som er god sex. Jeg tror vi må smake selv for å finne ut hva vi liker.
• • • • •
Forrige glimt
Viktig spørsmål i Førstegangstjenesten
Neste glimt:
Nyttåarsforsett til bedre sex
• • • • 💜 • • • •
Dette er et viktig tema.
Jeg føler det har blitt slik at andre skal styre hva enkelte liker eller ikke.
Da blir jo også de unges debut innefor sex styrt av hva andre mener er «normalt»
Viktig at man faktisk har fokus på at det meste er greit om du faktisk vil det selv, og ingen tvinger deg til det.
Jeg har for eksempel fått høre hvor grisete jeg er på diverse forum fordi jeg elsker å slikke henne.
Joda slikking er greit for mange det, men føler de aller fleste mene det kun kan utføres om hun kommer rett ut av dusjen..
Så når jeg da deler erfaring med sex vi hadde etter fem dagers fottur på vidda, uten dusj 😲 og at jeg da også gikk ned på henne og vi begge nøt det….
Vel da er jeg gris som liker gammel svette osv…. Har aldri blitt sjuk av å gi henne en omgang oralt.
Jeg får ikke noe spesielt ut av at hun suger meg, kanskje gjør hun det feil, men har aldri rettet på henne, og da klarer vi oss fint uten. Men jeg rakker da ikke ned på alle andre som liker å utføre og motta suging av den grunn!
Enig. Skummelt å la andre styre hva andre liker/ikke liker. Hvis jeg skulle hatt sex på en slik måte at alle på et forum godkjenner det, ja, da vet jeg virkelig ikke hva slags sex jeg kunne hatt. Jeg er glad jeg er såpass trygg at jeg ikke bryr meg om hva som er «normalt». Hvis vi liker det, er det godkjent. Hadde jeg vært ung og uerfaren tror jeg en del forum kunne gjort mye skade. 🥲
Jeg skjønner hva du mener med den slikkingen. Dere hadde en fin stund sammen og dere kan minnes den med glede uavhengig av hva andre sier. Andre tolker den jo ut fra sine erfaringer. Og hvis man har en ide om at «kroppsvæsker/svette» er ekkelt, ja, så tolker man ut fra det. Personlig ville jeg nok foretrukket en liten vask for å klare å nyte ordentlig. At dere klarte å se forbi det, synes jeg er flott! Vi tar jo ikke skade av naturlige kroppsvæsker. 🤗
Hører det er flere på nett som har fått pes på forum😬. Synes det var tøft at du delte dette. Fint minne å ta vare på.
Jeg fikk en overhøvling om at det var umulig for kvinner å få vaginal orgasme. Dette har vært noe vi mestret i alle år , så jeg tenkte vel, vel. Det siste halvåret har jeg fokusert på den vanlige ytre stimuleringen, så jeg forstår at den formen er lettest å få til, og som mange har som beste vei til orgasme. Jeg har iallfall lært at ikke «alt» er lurt å dele. Det er ikke gøy å høre beskyldninger om overgrep, når du forteller at kona liker å bli befølt. 😳
——
Det som også er et lite paradoks; – er at «smak» kan endre seg over tid. Ananas kan plutselig bli deilig på pizza. Fordommer man tidligere hadde kan bli favoritter.
Det er ikke bare oppfatninger om sex (varianter) utenfra som kan være utfordrende å takle, men også oppfatninger mellom «to» i et forhold. Her kan spørsmål om «smak & behag» variere mye. Da må man skape forutsetninger for utforsking (trygghet og respekt), og ta små steg sammen.
Grenser må man lære seg og respektere, men de behøver heller ikke alltid å være ubevegelige. Vi har for eksempel erfart at vi kan endre både måten vi elsker på, og ting vi liker. Men vi også har absolutte grenser.
Fiola’s utforsking og iver har ofte inspirert oss der, selv om ting i begynnelsen kunne virke kontroversielt. Ikke alle kan ha «master» i suging, men det er allikevel spennende å prøve noe nytt. Alle par har sine vel sine egne favoritter som fungerer – og det er viktigst!🤗
Helt enig. Det med å være trygg og respektere hverandre (og seg selv) er utrolig viktig.
En del av det som står på denne nettsiden er litt … vel … for viderekommende. Noen ganger synes jeg for eksempel det er skikkelig spennende når mannen min er dominant i senga, men det hadde skremt meg tidlig i forholdet. Og hvis jeg hadde hatt dårlige erfaringer med sex, ville det kanskje vært direkte skadelig. Det med trygghet og respekt er enormt viktig. 💜
Det tar tid å bygge opp den tryggheten. Akkurat som dere, har vi tatt små steg og utforsket det vi har likt. Og vi har også opplevd at smak endres over tid siden forutsetningene endres.
Noen ganger er det nesten imponerende hvor mye det er mulig å misforstå. Å bli beskylt for overgrep når man kjærtegner kona, er jo litt drøyt. Men her også tenker jeg at folk tar det du skriver og putter det inn i egen situasjon på sine egne premisser. Og da kan konklusjonene ganske annerledes. 🤪
Det med vaginal orgasme synes jeg er litt vanskelig . Det har vi ikke fått helt taket på, men det blir litt drøyt for meg å påstå at vaginale orgasmer er sjeldne og uvanlige basert på egen erfaring. I stedet blir jeg inspirert når du skriver at det er noe dere har mestret i alle år. Da må det jo være mulig for flere også. Tenker jeg. 👍
(Lite sidespor: Jeg har lagt merke til at noen mener vaginale orgasmer ikke eksisterer, fordi det egentlig bare er klitoris som stimuleres innenfra. Og da burde det kalles en klitoris-orgasme. Mens de fleste tror jeg mener at en vaginal orgasme er en orgasme som kommer av at skjeden stimuleres. Når vi ikke en gang er enige om definisjonen av ordene som brukes, ja, da er det ikke rart at uenigheter oppstår!)
Enig med at mange «putter ting inn i egen situasjon», og da blir det litt vrient. Det er som oftes ingen god løsning å gå inn i en diskusjon, men heller bare respektere at andre ser det fra en annen side.
Vaginal orgasme er det vi erfarer en annen måte å stimulere klitoris på, altså mer innenfra (siden den går dypt), samt andre erogene soner. Altså mindre «gnikking» i de ytre områder. I det siste har fruen foretrukket ytre, så det varierer litt med…?
Squirting er jo også et omstridt tema å diskutere, men som vi har hatt stor glede av de senere år. Slikking som J behersker er vi igjen dårlige på, men ønsker å utforske/trene på.
Foresten, jeg liker ikke ananas på pizza 😂
Det å være trygg på hverandre er viktig, og ikke minst finne ut av ting sammen.
Jeg hadde jo i min ungdom lest om slikking, hadde lyst til å forsøke, men turte ikke si det til henne, redd for at hun skulle synes det var grisete og ekkelt..
Så etter et års tid som partnere, dristet jeg meg til å forsøk å gå ned på henne. Hun stoppet meg ikke, så jeg fortsatte ned og lot tungen gå på oppdagelsesferd der nede hos henne.
Etterpå var jeg fortsatt redd hun skulle synes det var ekkelt…
Men så snakket vi omsider om det og det viste seg at hun hadde fantasert om dette også.. Tenk om jeg hadde turt å snakke om det et år tidligere tenkte jeg da. Men er jo ikke sikkert det hadde vært suksess, for da var vi jo ikke like trygge på hverandre.
Det som bekymrer meg med dagens forumer, er hva de unge lærer og tar til seg og tror er normalt og påkrevet.
Min sex opplæring før jeg traff min kjære begrenset seg til å lese noveller og smugkikke i pornoblader (var ikke noe som het internet den gang).
Hadde det vært i dag hadde jeg nok surfet innom pornosider på nett, og trodd at mye av det jeg så der var slik det måtte være..
Derfor digger jeg denne bloggen, som nok også som du sier Fiolen, kan inneholde ting noen mener er ekstremt, men alt som skrives her understrekes med erfaring, og aksept, slik at begge må ha lyst og ønske å teste ut. Her er det viktige med å akseptere ar den andre ikke vil teste det du vil.
Har lenge fantasert om sex utendørs, det litt spennende med å gjemme seg bort, men kanskje risikere at noen oppdager….
luftet de for fruen et par ganger, hun ønsker absolutt ikke å prøve ut det, så da parkerer jeg den fantasien,så kan vi heller finne på noe annet herlig sammen som begge ønsker og har lyst til å prøve ut.
Korreksjon fra fruen, når det gjaldt slikking, hun ønsker å pressisere:
Som jeg skriver, hun hadde også fantasert om det, men hun turte ikke foreslå det for meg, for hun var sikker på at jeg ville synes det var ekkelt, å drive å kysse og slikke henne mellom bena….
Dette forteller jo bare hvor viktig kommunikasjon er, og hvor viktig det er å være så trygge på hverandre, at vi kan foreslå ting, uten å frykte reaksjoen fra den andre.
Som hun sier så fint til meg her nå, om du foreslår noe begge har drømt om så er det jo vinn vinn 😉
«Om du foreslår noe begge har drømt om, så er det vinn vinn». Godt sagt og godt poeng!
Noen ganger vet man ikke om det er noe partneren har drømt om eller ei, men det finner man jo ut ved å foreslå det. 😉
Liker forresten at du aksepterer et nei. Det er forbilledlig. 🤗
Du skriver så flott om slikking og kommunikasjon. Kommunikasjon er superviktig i mine øyne! Tenk at dere begge hadde lyst til å prøve, men var redd for hva den andre tenkte… Hvor annerledes ville ikke samlivet vært hvis dere ikke hadde tatt det opp…
Jeg deler din bekymring og dagens unge. En ting er forum og porno, men media er full av sex. Sex selger og gir klikk. Noen ganger når jeg leser noen av de artiklene med «Stillinger som garantert gir henne orgasmer» og sånt, ja, så blir jeg sittende å riste på hodet For meg var det aldri så enkelt. Det tok 4.5 år før jeg fikk min første orgasme. Og jeg får vondt av de ungjentene som ligner meg, leser slikt og tror at det er normalen. Jeg er så glad for at jeg ikke ante hva som var normalt.
Dessuten er det mange ting som virker «normalt», men som absolutt ikke er det. Du må ikke ha trekant, være proff i oralsex eller prøve BDSM for å ha god sex!! Jeg har så lyst til å rope ut at hvis du ikke vil, ja, så ikke gjør det. Det som betyr noe for det enkelte paret er jo at de gjør noe de selv liker.
Fordi jeg er litt nysgjerrig, og om du har lyst til å dele..
Mulig du har skrevet om det her, men jeg finner det ikke akkurat nå.
Men 4.5 år før første orgasme… Hvordan var sex før det?
Nøt du? Stoppet du for tidlig før du nådde toppen?
Eller var du redd for å miste kontrollen over deg selv?
Eller var det rett og slett at dere ikke fsnt ut hvordan dere kunne gi deg en orgasme?
Sex var nærhet, berøringer og kjærlighet før første orgasme. Og jeg nøt det. Men det var også litt frustrerende. Jeg kjente at kroppen ble tent, men klarte ikke å gi slipp. Jeg er kontroll-freak og det var vanskelig å miste kontrollen. Dessuten visste vi ikke hva som skulle til og noen ganger stoppet vi nok også for tidlig. Så egentlig en kombinasjon av alle forslagene dine. I tillegg fikk vi barn som ikke ville sove og jeg slappet liksom ikke av når jeg visste at vi når som helst kunne bli avbrutt. Og etterhvert trodde jeg at noe var galt med meg og det gjorde det enda vanskeligere. (Jeg har skrevet litt om det her.)
Men nettopp fordi det tok så lang tid før jeg selv fikk orgasme, synes jeg det er så viktig å normalisere det. Ikke alle kvinner for orgasme bare ved å bli rørt eller ha samleie. Det kan ta tid og det er normalt. Å senke skuldrene, er kjempelurt!
Dette er faktisk en av mine bekymringer for de som er unge i dag, at de skal kjenne på press. Kanskje er det en god grunn til å vente, om ikke til ekteskap, så i alle fall til man er i et stabilt forhold. Jeg har tro på at det gir større trygghet til å sette gode grenser for seg selv. Et trygt forhold er også en god ramme for å utforske hva man liker og ikke liker.
Ellers er jeg litt opptatt av både seksualundervisning, og det at vi foreldre skal våge å snakke ordentlig med barna om sex. Porno er skuespill og ikke en mal for hvordan sex skal være – men hvis du liker «pornosex» er dette selvsagt greit. Sex er ofte litt keitete i starten, men det blir ofte bedre med tiden. «God i senga» blir man ved å være oppmerksom på partneren sin og kommunisere. Det er lov å sette grenser for seg selv, og man skal respektere et nei. Særlig den kvinnelige orgasmen kan være vanskelig å finne ut av, men at hun ikke kommer er ikke nødvendigvis synonymt med at hun ikke nyter sex. Dette er noen av punktene på lista mi.
Jeg er så enig med deg her!
Jeg tror det er lurt å vente med sex. I alle fall til forholdet er trygt nok til å gi gode rammer. Jeg skulle ønske unge våger å si nei, vet at de ikke trenger å «prøve alt» og klarer å stå imot press om å prestere og gjøre ting «rett». Som du skriver så kan man bli «god i senga».
Helt enig også i at vi må våge å snakke ordentlig med barna om sex! De får så mye merkelig informasjon. Selv siler jeg masse nå nettopp fordi jeg er trygg på meg selv og sexlivet vårt. Men uten den erfaringen jeg har nå, så tror jeg at jeg hadde slitt…
Jeg lurer på hva som skal til for å utvikle denne tryggheten. Da tenker jeg heller ikke bare på sex, men også på alle de andre formene for press som ungdommene møter blant venner og i mediene. Hvordan bidrar vi til å gi våre barn og unge gode filtere?
Det spørsmålet har jeg lurt på mange ganger selv. Jeg prøver å møte ungdommer med at det er greit å ikke mestre, greit å si nei og greit å stå for egne meninger. Det handler om respekt for seg selv og å vise respekt for dem.
Men… er det nok? Helt ærlig, virker det ikke sånn. Gode ideer tas imot med takk!
Jeg er også enig her.
Når jeg leser på nett om «den perfekte orgasme» «disse stillingene gir henne garantert orgasme» osv..
Og leser i forum om jenter og gutter som tor det er noe galt med dem, fordi de er «jomfru» i en alder av 20 år…
Tenk om seksualundervisning og annet kunne fokusere på nettopp det med trygghet, og aksept.
At unge ikke behøver å være super erfarne, når de møter sin neste partner.
At det ikke er et «krav» at man skal være villig til å prøve «alt» En enkel ting som analsex, som nå nærmest «normaliseres» i tidskrifter og forum.
Vi har aldri hatt analsex, det har aldri fristet og vi har aldri hatt noe ønske om å prøve det heller. Hvorfor skal vi det, når jeg er mer enn fornøyd med å utforske «redet» hennes 🙂
Dette gjør det vanskelig synes jeg og definere hva som er «normalt» normalt for noen kan være utenkelig for andre. Bekymret for at porno er så altfor lett tilgjengelig, og at man i gutte- og jentegjengen, henviser til det man ser der som «normalt». For «alle» gjør jo slik og sånn…
Vet jo at man nesten må finne ut av slikt selv, men fokus på at det går ann og vente, du må ikke ha prøvd ut alt i ung alder, vent til du er i et stabilt og trygt forhold, da kan du prlve ut om begge vil.
Men føler at budskapet ikke alltid når inn når jeg forsøker og lufte dette hos de «unge», de himler med øya og det virker som de tenker «omg, så gammeldags du er..»
*Nikker ivrigere og ivrigere for hver setning jeg leser*
Det der høres ut som et referat fra noe jeg har sagt i samtaler med mannen min.
Hvordan utvikle denne tryggheten hos de unge, spør Fru Utålmodig. Godt spørsmål! Kanskje «utrygghet» er den største utfordringen de unge står ovenfor i dag. Det og klare å finne fram i mylderet av informasjon og påvirkning fra alle kanter. I boka «Det kvinner vil ha, det menn vil ha» (John M og Julie S. Gottman 2017), fortelles det «at kvinner ser mellom 400 og 600 annonser hver dag, og én av elleve har direkte budskap om hva en ideell kvinnelig skjønnhet skal bestå av». Videre nevnes det at «når en kvinne har fylt 60 år, har hun sett omlag 6 millioner slike budskap om hvordan en kvinne skal se ut».
Det skapes et enormt forventningspress – og du må altså være ekstremt trygg på deg seg selv, for ikke å bli påvirket, eller følge strømmen som alle andre. Når det gjelder påvirkning på menn, så forstår vi at media i høyeste grad også preger dem. Blant annet i måten de skal opptre i forhold til det annet kjønn (porno).
Og så til spørsmålet – hva kan vi gjøre for å skape trygghet hos de unge? Jeg tror det beste vi kan gjøre er å underbygge de unges egenverdi, verne om den personligheten de er, vise at de er elsket, og ikke minst ha en trygg base de kan vende seg til, uansett feiltrinn. Fioljenta nevner noen viktige formidlingspunkt; at det er greit å ikke mestre, greit å si nei, og greit å stå for egne meninger. At det handler om respekt for seg selv og andre (sitat slutt). Hva samfunnet kan gjøre er jeg heller mer usikker på. Ikke alle råd er gode råd, og en del av det som formidles gjennom skole etc. mangler fornuftige råd om en kjærlighet som kan vokse seg sterk utenom å måtte gå til sengs med noen.
For oss var rådgiving om forelskelse, sex og parforhold til egne barn heller ikke noe å skryte av (selv om de visste hva vi syntes var fornuftig). Vår erfaring var (eller er) er at man kan formidle råd/synspunkt til et visst stadium (alder). Fra der av, preller det meste (tilsynelatende) av, og du må stole på deres egne valg (selv om det smerter av og til).
For oss som foreldre har det vært viktig å vise at romantikk varer. Vi tar tid sammen, klemmer og holder rundt hverandre. Dette var noe jeg egentlig lærte av mine svigerforeldre som var (er) flink til dette. Vi kan som andre par også være uenige (krangle), men kan vise at også konflikter kan løses uten «drama», men heller med humor i etterkant. De skal kunne stole på oss.
Til slutt kan man stille seg samme spørsmålet som Fioljenta; er det nok? Helt ærlig, det virker ikke sånn… MEN, noe av det vi gjør får man tro virker, og håpe på en kommende motkultur som endrer mye av den «bruk og kast mentaliteten» som nå finnes. Selv om Tinder og andre «sjekkeappene» er lett tilgjengelig, så har det aldri vært flere enslige i Norge. Boka jeg refererte til i begynnelsen «Det kvinner vil ha, det menn vil ha» (forøvrig er en ideell introduksjonsbok for unge menn – og gamle), sies det at kvinner først og fremst søker «pålitelighet», noen de kan stole på, føle emosjonell og fysisk trygghet/tilknytning til. Dette er motsatsen til «bruk og kast». Kanskje dette bør formidles gjennom skole og ungdomsprogram, isteden for Paradis hotel?