Er jeg verd noe?

(Merk: Dette er skrevet av en kristen til kristne. For andre som ikke tror på Gud, vil det jeg skriver her, virke fullstendig tåpelig. Og det er jeg klar over. Jeg legger det likevel ut i tilfelle noen trenger å lese det, – dere andre håper jeg kan bære over med meg og heller leser innlegget Du er vakker!.)

Hva er det egentlig vi bygger vår selvverd på?

Lenge bygde jeg min selvverd på det jeg presterte. Når jeg feilet, var jeg en elendig person. Og selvtilliten vaklet. Jeg klandret meg selv. Og jeg brøt ned alt som var igjen av tillit til meg selv. Hvis jeg selv mente at jeg kanskje fikk noe til i en eller annen situasjon, og ingen kommenterte det. Ja, da fikk jeg tydeligvis ikke det til heller. Jo, mer jeg fokuserte på meg selv, jo mindre tillit fikk jeg til meg selv. Og jo mindre verd ble jeg i mine egne øyne.

Jeg kan ikke bygge min selvtillit på det jeg presterer eller hva jeg får positive kommentarer på. Jeg trenger noe trygt, stabilt og sant. Noe som holder også når jeg har en dårlig dag.

Og jeg har funnet det.

Svaret ligger ikke i hva jeg presterer, men i hvem jeg er. Jeg er Guds barn1”For dere er alle Guds barn i kraft av troen på Kristus Jesus.” Gal 3,26 2”Alle som tok imot ham, dem gav han rett til å bli Guds barn – de som tror på hans navn.” Joh 1,12. Jeg er Guds skaperverk3”For vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud på forhånd har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem.” Ef 4,10. Jeg er faktisk godt lagd. Jeg er elsket av Gud. Uansett hvor mye feil mine barn gjør, elsker jeg dem. Fordi de er mine barn. Ikke fordi de presterer. Jeg er stolt av dem når de presterer, men jeg elsker dem fordi de er mine barn.

Guds kjærlighet til meg er stabil4”Langt bortefra viste Herren seg for dem: Med evig kjærlighet har jeg elsket deg, derfor lar jeg min miskunn mot deg vare.” Jer 31,3. Han er trofast selv når jeg har en dårlig dag5”Gud er trofast, han som har kalt dere til samfunn med sin Sønn, Jesus Kristus, vår Herre.” 1. Kor 1, 9 6”Er vi troløse, så er han trofast, for han kan ikke fornekte seg selv.” 2. Pet 2,13. Han ønsker at jeg skal elske meg selv som min neste7”For hele loven blir sammenfattet i dette ene bud: Du skal elske din neste som deg selv.” Matt 7,14. Han står der klar som pottemakeren8”Når det karet han holdt på med, ble mislykket – slikt hender med leiren i pottemakerens hånd – så gjorde han det om igjen og laget et annet kar, slik som han ville ha det.” Jer 18,4, til å forme meg på ny når jeg roter ting til. Han er skapt meg til fellesskap med andre. Jeg skal ikke prestere alt på egen hånd. Jeg er skapt til å utfylle og bli utfylt av andre9”Legemet består ikke av ett lem, men av mange.” 1. Kor 12,14. Jeg skal trenge hjelp av andre.

Ja, jeg er verd noe. Jeg er nemlig Guds barn. Akkurat som alle andre. Vi er skapt i hans bilde. Og ingenting kan rive oss ut av Guds kjærlighet.

Innlegget ble først publisert på Fioljentas blogg "Kristen sex?"

Les gjerne Du er vakker! for å finne flere innlegg om selvfølelse og selvverd.

Forrige glimt:
Knip i lange møter...

Neste glimt:
Elskere i søvne

• • • • 💜 • • • •

8 kommentarer til «Er jeg verd noe?»

  1. Takk for at du minte meg og sikkert mange fleire på dette. Godt å lese.

    For mange år sidan var eg på eit møte, og ei som var der talte i tunger. Ein annan kom med tydinga, og den var:

    “Eg er ikkje så interessert i det eg gjer GJENNOM deg som i det eg gjer I deg”. Dette har eg prøvd å minne meg sjølv på av og til.

    Ha ein fin haustdag! 🙂 (Berre 5 grader her. Brrrr…).

    1. Takk, Maldina. Jeg tror vi trenger å minne hverandre på slikt iblant.

      Den tydningen var tankevekkende, – den må jeg huske!

      Ha en fin dag du også!

  2. Flott.Jeg er ikke kristen,men skjønte det du ville ha fram.Uansett er vi alle Guds barn om vi vil eller ikke.Hvis det hjelper deg,finns det vel ikke no bedre.Klem

    1. Takk, hestehov. Forutsatt at Gud finnes, er vi Guds barn hele gjengen. Jeg har valgt å tro på Gud og oppdaget at det fungerer over all forventning. 😉

      Klem tilbake.

  3. For meg så virker du som en sterk kvinne, med troen på deg selv. Godt at du finner trygghet og kjærlighet i vår Gud, men stol alltid på deg selv og dine indre signaler. Det er deg selv du skal tro på, og “Gud” opererer kun som en hjelper – en slags veiviser i utfordrende perioder. Han gir oss også en trygghet som ingen andre kan gi, og den kjærliheten er det viktig for oss å bruke som et fundament i livet. SLik at vi kan takle utfordringer, og få trøst i tøffere hverdager.

    Din egen selvtillit må du jobbe med selv, kaste negative tanker og gjør plass til positive tanker. Oppløftende tanker, ikke nedbrytende. Vanskelig, men verdt å prøve.

    Lykke til videre.

    1. azura, ja, jeg ser egentlig på meg selv som en sterk kvinne med tro på meg selv. Det har ikke alltid vært sånn og jeg har fortsatt dårlige dager. Jeg vet jeg kan prestere, men jeg vet også at jeg ikke alltid presterer. Derfor har jeg funnet ut at jeg trenger noe mer stabilt enn meg å bygge min verdi på. Og jeg har funnet det jeg lette etter i Bibelen.

      Jeg har stort sett tillit til mine egne evner, men jeg er verdifull fordi jeg er.

  4. Takk:)

    Ja, slik er det, men det er ikkje alltid så lett å løfte blikket ut frå eigen navle…

    Synst avtroppande biskop Rose Marie Køhn sa noko lurt på avslutninga si:

    “Ikkje ver så oppteken av at de tviler så grådig – fokuser på at de trur akkurat nok”. Og det skal eg jammen prøve på.

    Trur forresten eg skal ta dei versa du hadde funne fram inn på “grunde” lista mi for dei komande vekene 🙂 Viss eg nokon gong blir ferdig med dei versa eg allereie har skrive opp, då…

    1. Kjekt at du leste innlegget, VesleMeg.

      Jeg håper du aldri blir ferdig med Bibelen. 😉 Jo mer jeg leser den, jo bedre liker jeg den. I begynnelsen var det mye jeg ikke forstod, men jeg lærer. Bibelen overrasker og gleder meg hele tiden!

Legg gjerne igjen en kommentar

Vi har alle noe å lære av hverandre.