Øyekontakt i fem minutter

Det er gjort sosiale eksperiment der to fremmede setter seg overfor hverandre. De får ikke snakke, men skal holde øyekontakten i fem minutter. Forsøkspersonene forteller etterpå at de kjente seg knyttet til hverandre. Uavhengig av kjønn, etnisitet, nasjonalitet og alder.

En kveld ville vi teste hvordan vi reagerte på samme eksperiment.

Vi satt foran hverandre i senga og så stilte vi en stoppeklokke på fem minutter. Egentlig var det jeg som prøvde å stille inn klokka. Og fomlet.

Stillheten var først påtvunget. Jeg følte behov for å si noe. Jeg gjør ofte det når det blir stille. Men jeg lot være. Vi skulle jo være stille.

Etterhvert ble stillheten fin.

Vi hadde kledd oss nakne, men var blitt enige om å kun se hverandre i øynene. Likevel var det spennende å vite at øynene jeg så inn i, tilhørte en naken mann.

Tiden gikk.

Jeg kjente at jeg ble litt usikker av å sitte slik. Ikke usikker på ham og oss, men jeg kjente meg sårbar. Det var som om han kunne se rett inn i meg.

Han smilte.

Jeg kunne se rett inn i ham også.

Og vi knyttet nære bånd. Det var som om vi faktisk kom tettere innpå hverandre.

Vi satt lenge.

Smilet hans vokste.

Jeg begynte å bli usikker på om jeg hadde fomlet for mye med den stoppeklokka.

Til sist brøt jeg stillheten. Det føltes nesten litt forbrytersk, så jeg bare hvisket:

- Er det gått fem minutter nå?

Han brøt ut i latter.

- For lenge siden! Jeg ville bare se hvor lang tid det tok før du også skjønte det.

• • • • •

• • • • 💜 • • • •