Hvorfor tok det så lang tid?

Jeg trodde en gang at jeg ikke var i stand til å føle lyst. Noe var galt med meg. Jeg følte ingen ting. Eller kanskje sex bare var oppskrytt?

Jeg likte kosen rundt. Kyssene, kosepraten, strykingen. Men jeg følte ikke noe spesielt når han rørte ved meg “der nede”. Ryggen min var mer følsom. Noe måtte være galt.

Jeg syntes ofte det var litt ergerlig når han kom inn i meg. Jeg kjente ikke om han var inne i meg eller ei. Han støtte raskt inn og ut. Jeg kunne se at han nøt det, men jeg kunne ikke skjønne hvorfor.

Etterhvert kjente jeg noe når han stimulerte klitoris. En lett gryende følelse. Vi trodde vi måtte holde på lenge. Så vi prøvde. Til sist sovnet han. Og jeg lå igjen halvopphisset og enda mer frustrert enn da vi begynte. Det tok faktisk 4.5 år før jeg kom første gang.

Hvorfor i all verden skriver jeg om dette?

Vel, jeg tror flere enn jeg har opplevd dette. Samfunnet er full av sex og vi vet om et lass forskjellige gode punkter som skal løfte oss opp til ekstase når de blir stimulert. Når det ikke fungerer, blir vi litt frusterte og tror noe er galt med oss. Jeg tror ikke lengre noe er galt med meg. Jeg fungerer over all forventning seksuelt, – jeg måtte bare elske med hele meg.

• • • • •

I tilfelle du har lyst til å lære litt fra min erfaring, så har jeg skrevet litt av det her:

Fokuset vårt i senga må være å gjøre hverandre godt. Det er veldig viktig. Jeg elsker å se ansiktet hans vrenge seg i nytelse. Jeg elsker å pine ham. Og som en kjekk bieffekt, blir jeg opphisset ved tanken på alt jeg kan gjøre med ham.

Fokuset mitt i senga må ikke være på å komme. Jo mer jeg tenker på det, jo lengre tar det før jeg kommer.

For meg er det veldig viktig at vi ikke har noe uoppgjort mellom oss. Forholdet må være bra. Hvis vi prøver å elske, når jeg er usikker på ham, går det helt galt, – i alle fall for min del. Jeg trenger å være helt, helt trygg på ham. Først da kan jeg slappe ordentlig av og våge å gi meg selv til ham. Ikke press kjærligheten før den selv vil!

Jeg tror det er en treningssak hvor lang tid det tar å komme. Første gang han kom, tok det kort tid. Nå tar det mye lengre tid. Første gang jeg kom, brukte vi lang tid for å få det til. Nå tar det mye kortere tid. Og det er greit. Han måtte trene for å holde lengere og jeg for å komme raskere.

Vi må leve oss inn i kosen. Nyte der og da. Ikke for å nå høydepunktet, men for å nyte der og da. Noen ganger krever det litt av meg, – han får mye mer gratis her. Jeg må fange tankene mine når de prøver å stikke av når han stimulerer meg. Noen ganger kan bakgrunnsmusikk hjelpe. Eller at vi snakker sammen; forteller hva vi ser, hva vi liker. Eller jeg kan følge ekstra godt med på det han gjør eller gjøre noe med ham samtidig.

Jeg må gi ham kontrollen over meg. Jeg er egentlig en person som helst vil ha kontrollen selv. Og å gi fra meg kontrollen er vanskelig. Men for å komme, må jeg gi slipp. Vi fant ut at å gi meg bind for øynene, var en god hjelp. Da har jeg liksom ikke noe valg. Men igjen: jeg må være helt trygg på ham!

Eventyrlyst er også viktig. Våg å eksperimentere og leke sammen! Jeg snakker ikke om ekstreme eksperimenter, men om små. Prøv forskjellige tider på døgnet, prøv med og uten lys, prøv med bind for øynene, lek sisten nakne i stua, spis is av magen til hverandre, prøv med kalde og varme hender, prøv med og uten klær, lek flasketuten peker på, tenk ut ting som kan glede hverandre og prøv …

Jeg har ikke skrevet noe om teknikker her. Selvsagt er det viktig å stimulere de riktige stedene. Det hjelper å trene pc-muskelen. Det hjelper å fysisk slappe av og spenne på de riktige tidspunktene. Det finnes masse slike råd rundt omkring. Men i mine øyne er de ofte helt ubalanserte.

Virkelig god sex består av både fysisk og mental nytelse, mener jeg.

Man kan få fysisk nytelse bare med teknikker, men sexen blir bare halvveis. I alle fall i mine øyne.

Innlegget ble først publisert på Fioljentas blogg "Kristen sex?"

• • • • •

Les gjerne flere tips om hindringer som jeg samlet fra eksperter noen år etter at jeg skrev om min erfaring. Jeg ble paff da jeg oppdaget hvor mye likt det var. Jeg er virkelig ikke alene - mange både kvinner og menn sliter med mye av det samme.

Forrige glimt:
Spørsmålene jeg glemte

Neste glimt:
Lite lyst

• • • • 💜 • • • •

20 kommentarer til «Hvorfor tok det så lang tid?»

  1. jeg er så utrolig enig med deg…

    tror alt for mange fokuserer på teknikk og føler at de gjør det feil og at det er derfor de ikke kommer… men jeg føler det har med følelser å gjøre, og selvfølgelig at at to personer elsker slik de liker det, ikke slik det bør gjøres..

    1. Takk, Linda. Jeg må innrømme jeg var litt spent på reaksjonene på dette innlegget…

      Men jeg synes det er så viktig at sex ikke bare er teknikk.

      Jeg likte formuleringen din: “at to personer elsker slik de liker det, ikke slik det bør gjøres…” 😉

  2. tusen tusen takk for at du skriver dette!

    Betyr mye at noen andre tar dette opp og.. Har følt meg som en freak det siste året pga eg er den eneste eg vet om med dette problemet..

    vil forresten takke for kommentarene på min side også.. Det hjelper å vite at eg ikke er alene 🙂

    1. Wanwan, ingen årsak. 😉

      Du er ingen nerd eller freak, – i så fall er jeg også det… Det er bare det at man skal være så vanvittig vellykket i samfunnet vårt.

      Ta f.eks. småbarnsforeldre. Vi har alltid mye å gjøre (husvask, foreldremøter, aktiviteter, middag, osv.). Alle andre ser ut som om de klarer seg helt fint. Men når jeg sier at helt ærlig, så sliter vi til tider, ja, så er det mange som innrømmer det samme.

      Når det gjelder sex, så er det så flaut å si at det ikke fungerer, – dermed blir det vanskeligere. Særlig hvis de man sier det til, ikke har problemer (eller ikke innrømmer det).

      Nei, slapp av! Det er det beste rådet jeg kan gi. (Tja, kanskje bortsett fra å få fast partner, – det krever tid og trygghet å bli spesialtrente ;-).

      1. Det har bare vært rart å være den “eneste” med dette problemet. Eg prøvde å snakke med en sykesøster, men tror ikke hun forstod helt hva eg mente :-/

        Eg er lei av å måtte leke perfekt, så ca hele vennegjengen vet om dette problemet mitt. Noe som gjør det lettere for meg og, for de vet historien min, og hvorfor eg stresser veldig lett.

        Eg turde ikke si noe om dette til min første partner, men de to andre har hørt det. Men den andre tok det som en utfordring, noe som gjorde det bare værre :-/

        Den tredje (Min nåværende partner < 3) har forstått at det er forspillet som er gøyt for meg, så sånn sett er eg heldig 🙂

        Eg prøver å slappe av, men tankene vandrer sånn. Blir forstyrret av lyder, skygger, stillingen eg ligger i etc. Eg tenker FOR mye.. Sukk.

        1. Jeg var også den “eneste” med problemet. I min venneflokk diskuterer man sjelden sex, – det er en privatsak mellom to. Så jeg trodde jeg var helt alene. Synes du er modig som tok det opp med helsesøster, – det tror jeg ikke jeg hadde våget…

          Vet du, etter at jeg sluttet å prøve å være “perfekt” og begynte å være meg, har jeg hatt det mye kjekkere!!! Også seksuelt. 😉

          Så flott at partneren din skjønner at forspillet gir deg mest! Hold på ham! Han høres ut som en kan trenes opp… 😉

          Jeg hørte en gang en dame som sa at hvis hun skulle lære opp en mann i senga, ja, så ville hun gjøre det ordentlig med én. Det ville kreve mye arbeid, så én fikk holde!

          Hmmm… kjenner igjen de tankene som flyr. De flyr fra studier og jobb til barn, hus og middagsplanlegging. Og hvordan var det nå? Er tannlegetimen i morgen? Og, egentlig ligger jeg vondt.

          Uff.

          Jeg må liksom jobbe litt for å konsentrere meg om det vi gjør, delta litt mer aktivt, snakke sammen eller lytte på musikk. Vi har også brukt en del skuespill. Ta en titt her.

          så skjønner du hva jeg mener. Det har også hjulpet mye.

          1. Vel, i min vennegjeng er vi veldig åpne ang sex av en eller annen grunn. Så det er lettere å snakke om sånt. Vet ikke om eg var modig. Eg strigråt når eg satt der, i frykt for at de skulle si det var noe gale med meg. Men det var ikke det de sa. De sendte meg til psykolog istedenfor.

            Eg prøver å slutte å være “perfekt”, men eg presser meg selv. Og eg føler et stort forventningspress fra alle rundt meg. Sikkert bare i hodet mitt det er sånn,men eg er vokst opp med at om eg kom hjem med 5+ i karakter, sa pappa at “du kunne fått en 6er hadde du gjort litt mer..”..

            det virker på han som om han liker forspillet like mye som meg. Så sånn sett er det bra. Det skal mye til for å venne seg til hva den nye partneren ønsker, finne ut hva og hvordan man skal gjøre noe. hvordan man tenner og hva han foretrekker. Eg vil og helst bare trene opp en. Ikke forde det er for mye arbeid, men for eg er en “one mans person”.For å si det sånn.

            Hehe, ja. Kjenner igjen de tankene. Hører eg musikk blir eg enten irritert pga musikken er dårlig, eller så blir eg for konsentrert igjen om den. Du er heldig med mannen din.. 🙂

            1. wanwan, jeg synes det er litt fint at dere kan snakke om sex i venneflokken! I mine øyne skal sex være mellom to personer, – men likevel trenger man litt råd og impulser som ikke er like “skitne” og “perfekte” som media gir.

              Uff, kjenner igjen med de prøvene. Jeg kom også hjem med prøver med 5+. Min far så gjennom dem og hang seg kun opp i feilene. Fikk jeg 6, fant han fremdeles noe jeg kunne gjort bedre…

              Vet du, jeg har alltid prøvd å være så forbasket flink og perfekt. Det er forferdelig slitsomt. Forventninger fra andre og press fra meg selv. Virkelig, virkelig slitsomt!

              I kampen for å gjøre alt “perfekt”, mister jeg mye glede… også seksuelt!

              I senga må jeg slappe av og ikke prøver å gjøre alt “perfekt”. Det handler om å nyte der og da. Det handler om å gi av seg selv. Prøve seg fram og kose seg. Leve seg inn i situasjonen med hele seg.

              Noen ganger ligger jeg der og tenker: “Hvis han bare hadde gått litt lengre opp, så hadde det blitt bedre” i stedet for å nyte det han faktisk gjør…

              Og når jeg pirrer ham, så prøver jeg selvfølgelig å gjøre det mest mulig godt for ham. Men det må ikke sperre meg fra å prøve meg litt fram og leke med ham… 😉

              For meg har det handlet mye om å gi slipp på perfeksjonismen!

              Flott at han også liker forspillet! Kos dere!

  3. NUH har jeg akkurat bestemt meg for å prate med typen når han kommer imorra. Jeg har så lenge hatt problem til å komme, og skjønner nå etter at jeg har lest innlegget ditt hvorfor! 🙂 Tusen takk for det. Er en fast leser, og kommer til å forbli det!

    1. Åhhh, nå ble jeg glad, frk_anonym! Jeg skrev dette innlegget i håp om det ville hjelpe noent! Takk for at du fortalte meg det, – og lykke til! Ta dere god tid og nyt øyeblikkene! 😉

      Koselig med faste lesere!

  4. Det ofte så mye fokus på stillinger og teknikker for å gi henne orgasme.
    Her hos oss (etter 30 år sammen) har hun aldri fått orgasme av samleie alene.
    Skal det skje når «pålen» er inne i henne må jeg samtidig bruke en finger på klitoris.

    Da har vi etter litt tid vent oss til et «mønster»
    Vi har et langt «forspill» der jeg alltid avslutter med å slikke henne til orgasme. Det å bli slikket er det aller beste hun vet.
    Når orgasmen hennes er over, er det «min tur» da kommer pålen på plass i redet, og jeg får nyte henne frem til min orgasme. Hun sier hun nyter å ha meg inne i seg, men ikke på samme måte som når jeg slikker.
    Så de gamle romaner og noveller, der begge to når sitt klimaks samtidig, det gjelder ikke og har aldri skjedd her i huset,
    Men vi nyter likefult hverandre og har det fantastisk herlig når vi elsker.

    konkulsjoen er vel at ikke alt man leser stemmer med virkeligheten, og man må sammen finne ut hva som passer for akkurat oss, uten fokus på hva «alle andre» gjør eller mener.

    1. Hos oss er sex heller aldri som i romaner, noveller (eller film). Det tar ikke noen få minutter og begge når svært sjelden klimaks samtidig. Jeg trodde seriøst at noe var galt med meg siden jeg ikke fikk orgasme bare han rørte meg.

      Det er så viktig det du skriver om at alt man leser ikke stemmer med virkeligheten og at man må finne ut hva som passer for akkurat oss, uten fokus på hva «alle andre» gjør eller mener!

      Jeg skulle ønske jeg kunne reise tilbake i tid og fortelle uerfarne meg akkurat det der…

  5. Det var interessant å lese dette «eldre» innlegget om «Hvorfor tok det så lang tid». Det er kanskje et større problem enn vi aner – i et presterende og tilsynelatende perfekt medieskapt bilde om seksualitet.

    Hvert par må ofte finne sin egen vei til målet, og kanskje med vidt forskjellig metoder enn andre par, så det gjelder å ta tid og prøve seg fram. Fruen har for eksempel aldri kommet ved at jeg slikker henne (unntatt med bruk av finger også), så for henne er det påle som gjelder.

    De beste elskovene for oss har ofte vært de som ikke var planlagt eller «rigget». De har ofte startet ved at vi i halvsøvne (en morgen) har «tusket» på hverandre, tatt tid til å kjenne forsiktige berøringer gå gjennom kroppen. Kanskje massert henne (med pålen inni – både i skje og med henne oppå). Det å senke skuldrene, bli kjent med kroppene og bare «være» to som sløser med tid, er ofte forløsende. Som fruen sier; Det finnes mye seksualitet i god intimitet.

    Jeg synes også det er fascinerende (og sexy) når henne underveis «styrer» hvordan hun vil ha det; tempo, trykk og plassering (hesten trenger taumer) – da kommer gjerne begge i mål!

    1. Jepp, jeg tror også at hvert par må finne sin egen vei til målet. Og det er helt greit at metodene er forskjellig.

      Litt stilig at det er pålen som gjelder for din frue. Sånn er det ikke for meg. Vi er forskjellige og det er helt greit.

      Jeg tror mange sliter med prestasjoner i sengen – det er i alle fall mitt inntrykk når jeg er innom forum (eller aviser/magasiner på nett). Og det synes jeg er litt trist. Tenk hvis vi bare kunne senke skuldrene og nyte intimiteten…

  6. Vi har kanskje vært litt seine på andre områder. Det tok for eksempel ca 25 år før jeg fikk kjøpe den første dildo til henne (med vibr og greier), og enda flere år før jeg fikk oppleve det første sug. Men vi har allikevel vært heldige og hatt et godt sexliv, som ennå er herlig.

    Tidligere fikk vi ofte orgasme samtidig, men nå er dette blitt mer sjeldent – da jeg er blitt tregere i avtrekkeren (og hun mer kravstor 🤣).

    1. Så lenge man har et godt sexliv, ja, så har det vel egentlig ikke så mye å si om man er sene med det ene eller det andre. 🤗

Kommenter Fioljenta Avbryt svar

Vi har alle noe å lære av hverandre Obligatoriske felt er merket med *