Min barndoms håndklede

Som liten fikk jeg et veldig fint håndklede av mamma. Rosa. Med prinsesse på. Jeg var veldig stolt av det håndkledet. Og jeg brukte det alltid med barnslig stolthet.

Da jeg selv fikk en datter, hentet jeg håndkledet hjemme hos mine foreldre. Jeg husker hvor stolt jeg ble ved tanken på å kunne pakke henne varsomt inn i min barndoms håndklede.

Det var først i morges da jeg stappet laken, dynetrekk og håndklede inn i vaskemaskinen, at jeg skjønte hvilket håndklede min mann hadde rasket til seg i går kveld da vi ble litt vel aktive og jeg merket at dette ble en sprut-runde. Både håndkledet og lakenet var fortsatt våte og luktet svært avslørende.

Min barndoms håndklede har mistet sin uskyld.

Innlegget ble først publisert på Fioljentas blogg "Kristen sex?"

• • • • •

• • • • 💜 • • • •

18 kommentarer til «Min barndoms håndklede»

  1. Du kommer aldri til å se på det håndklede på samme måte igjen..

    Men Erta-Berta sa det ganske fint da 😉

    Ha en nydelig dag fiol 🙂

    1. Nei, det blir liksom aldri det samme. Jeg vil ikke si synet er blitt ødelagt, bare litt blandet… 😉

      Fin dag til deg, -snoopy-.

  2. Åååh, husker jeg hadde et rosa babypledd til dukken min. Jeg voktet det som en skatt. Lekte til og med prinsesse med dette babypleddet, tredde det under pappkronen som et langt slør… Og min far fotograferte meg der jeg stod med hoven mine.

    Uskylden derimot…

    Hehe, morsom vri der avslutningsvis fioljenta 🙂

    1. Du var sikkert nydelig uskyldig med pappkronen og det fine sløret. Din hovne mine var sikkert bare barnslig stolthet. 😉

      Babypleddet mistet kanskje litt av uskylden når du fikk se bildet som voksen?

  3. *smiler*

    Om det har mistet sin uskyld, så er det rent… Uskyldig kjærlighet og ren kjærlighet er vel verdig nok… begge deler…?

Legg gjerne igjen en kommentar

Vi har alle noe å lære av hverandre