Min barndoms håndkle

Som liten fikk jeg et veldig fint håndkle av mamma. Rosa. Med prinsesse på. Jeg var veldig stolt av det håndkleet. Og jeg brukte det alltid med barnslig stolthet.

Da jeg selv fikk en datter, hentet jeg håndkleet hjemme hos mine foreldre. Jeg husker hvor stolt jeg ble ved tanken på å kunne pakke henne varsomt inn i min barndoms håndkle.

Det var først i morges da jeg stappet laken, dynetrekk og håndkle inn i vaskemaskinen, at jeg skjønte hvilket håndkle min mann hadde rasket til seg i går kveld da vi ble litt vel aktive og jeg merket at dette ble en sprut-runde. Både håndkleet og lakenet var fortsatt våte og luktet litt avslørende.

Min barndoms håndkle har mistet sin uskyld.

Innlegget ble først publisert på Fioljentas blogg "Kristen sex?"

• • • • •

• • • • 💜 • • • •

18 kommentarer til «Min barndoms håndkle»

  1. Du kommer aldri til å se på det håndklede på samme måte igjen..

    Men Erta-Berta sa det ganske fint da 😉

    Ha en nydelig dag fiol 🙂

    1. Nei, det blir liksom aldri det samme. Jeg vil ikke si synet er blitt ødelagt, bare litt blandet… 😉

      Fin dag til deg, -snoopy-.

  2. Åååh, husker jeg hadde et rosa babypledd til dukken min. Jeg voktet det som en skatt. Lekte til og med prinsesse med dette babypleddet, tredde det under pappkronen som et langt slør… Og min far fotograferte meg der jeg stod med hoven mine.

    Uskylden derimot…

    Hehe, morsom vri der avslutningsvis fioljenta 🙂

    1. Du var sikkert nydelig uskyldig med pappkronen og det fine sløret. Din hovne mine var sikkert bare barnslig stolthet. 😉

      Babypleddet mistet kanskje litt av uskylden når du fikk se bildet som voksen?

  3. *smiler*

    Om det har mistet sin uskyld, så er det rent… Uskyldig kjærlighet og ren kjærlighet er vel verdig nok… begge deler…?

Kommenter Arianrhod Avbryt svar

Vi har alle noe å lære av hverandre Obligatoriske felt er merket med *