Se opp for veltende ektemann!

Det er godt å kjenne hverandre.

Om natten pleier vi å sove. Ikke alltid, men som regel.  Likevel er vi hele tiden klar over at den andre ligger ved siden av. Selv i søvne føles det tomt hvis plassen er tom.

Når han ligger på ryggen, pleier jeg å krype inntil ham. Hodet mitt på skulderen hans. Låret mitt over hans lår. Armen min rundt ham. Han legger straks armen sin rundt meg. I søvne. Han våkner ikke. Han kan klemme meg i søvne.

Når han ligger på siden med ansiktet mot meg, pleier jeg å dytte baken min inntil ham. Og jeg smiler når han legger armen sin rundt meg. Han tar et tak rundt hoftene mine og presser meg inntil seg. I søvne. Han våkner ikke. Han kan bevegelsen i søvne.

Problemet kommer når han ligger på siden med ryggen mot meg. Da hender det at jeg kryper inn til ham. Som jeg pleier. Uten å tenke meg om. Jeg er ikke alltid like våken selv heller. I søvne bestemmer han seg for å legge armen sin rundt meg. Som han pleier. Uten å våkne velter han over på ryggen. Der blir han liggende. Sovende. Uten noen å holde rundt.

Jeg ligger nemlig under ham og kaver for å komme fri.

Innlegget ble først publisert på Fioljentas blogg "Kristen sex?"

• • • • •

Les gjerne flere innlegg om søvn.

Forrige glimt:
Om å glede sin kjære

Neste glimt:
Unnskyld!

• • • • 💜 • • • •

34 kommentarer til «Se opp for veltende ektemann!»

  1. Hehe – det med snorkingen kjenner jeg også til.

    – Du snorker, kan du snu deg?

    – Unnskyld, snur meg nååååsnooooork!

  2. Kjenner til problemet, men mitt er litt annerledes. Han snur seg og fekter med armene så jeg får en albu i fleisen eller han triller over på “min” side så det ikke er plass igjen til meg. hehe. Trille over meg er nok ikke mulig, er for stor til det 🙁

    Han er god da, kommer med armen rundt meg rett som det er og…ja rester er privat…

  3. Eg og minn mann er stikk motsett – og heldigvis like på området. Vi treng armslag for å sove. Kanskje like bra når eg ser kor farleg alternativet er. 😀

    1. Viktig at man er like der!

      Noen ganger trenger vi også god plass. Da ligger vi faktisk pent på hver vår side av sengen. ;-D

    1. Hvis jeg er våken nok til å være føre var, så stikker jeg baken borti ham, trekker den raskt vekk, venter på veltet og kryper inntil ham etter veltet. 😉

      Det er herlig å være to når man sover.

  4. He,he… ikke alltid så lett å vite hva man bør og ikke bør gjøre av bevegelser i søvne.

    1. Ja, ikke sant! For ikke å nevne hva man bør si og ikke si i søvne. 😉

      Jeg kan si det mest usammenhengende tullet fullt overbevist i søvne… og det får jeg høre i våken tilstand.

            1. Klart jeg har motangrep. Han velter jo over meg mens han sover!

              … og det hender han også snakker i søvne. 😉

  5. Jeg snakker til Sørensen, jeg. Og han svarer. I søvne.

    – Kan du snu deg på siden nå? (han snorker)

    – ja, selvfølgelig, kommer det øyeblikkelig.

    Det er ikke alltid han følger opp med å faktisk gjøre det… :o)

    1. *tihi*

      Ja, da. Og spør jeg:

      – Husker du å ringe elektrikeren i morgen?

      og han svarer “ja, selvfølgelig” i halvsøvne.

      Så vet jeg at når han glemmer å ringe, husker han ikke engang at jeg minnet ham på det.

      Snakking er man ikke god på verken i søvne eller halvsøvne. 😉

  6. Deilig med sånne bevegelser man bare gjør – automatisk…

    Men jeg synes jeg ser dere her, ja…. den er ikke SÅ god. Men litt søt, tross alt. Å sove inntil er det beste :o)

    1. Hvis jeg ikke er altfor langt inn i drømmeland, smiler jeg også når jeg blir overfalt. 😉

Legg gjerne igjen en kommentar

Vi har alle noe å lære av hverandre