Om leketøy…

Vi har leketøy. Sånne leketøy for voksne. Og de blir flittig brukt.

Jeg husker første gang han foreslo et kjøp. Vi gikk inn på nettet og fant noen skumle sider. Ja, de var skumle! I alle fall i mine øyne. Han smilte av meg. Til sist ble vi enige om å fikse nettviseren slik at den ikke viste bilder. Da ble det lettere, men ikke lett nok. Bildene tekstene laget i hodet mitt, var også skumle. Jeg har livlig fantasi.

Vi bestilte ingenting. Jeg våget ikke.

Det gikk noen uker. Bildene i hodet mitt modnet seg. Han ventet. Jeg var ikke klar. Så en dag kom spørsmålet igjen. Igjen ble nettviseren fikset. Bildene i hodet mitt formerte seg. De var fortsatt skumle, men nå hadde de en spire av eksperimenteringslyst i seg. Vi endte opp med å bestille noe av det mest uskyldige vi fant. Noen egg. De vibrerte.

Siden har det blitt flere bestillinger. På nett. Jeg er en stor pyse når det kommer til ordentlige butikker. Egentlig litt sært fordi sex er jo naturlig. Men på nett kan vi klikke fra det ene produktet til det andre, studere detaljene og lese brukeranmeldelser. Og ta oss god tid.

Leketøy gir muligheter. Omtrent som at hver sport har sitt eget utstyr. Det gir variasjon.

Kommunikasjon og respekt er for oss viktige nøkler. Et leketøy i min manns hånd kan være svært utfordrende. Skummelt utfordrende, faktisk. Kommunikasjon og respekt åpner dører. Vi kan drive hverandre langt. Så langt at jeg blir varm innvendig bare ved tanken.

Ekte vare er likevel best. Her er vi strenge. Hvis et leketøy foretrekkes framfor ekte vare, blir det lagt vekk en periode. Jeg elsker ikke med et leketøy, men med min mann. For oss er det vi som skal i fokus, ikke leketøyet. Omtrent som et forstørrelsesglass, – det skal sees gjennom, ikke på.

De første eggene våre vibrerer ikke lengre. De er rett og slett utslitt. Nå synes jeg ikke de er skumle lengre heller. Tvert imot.

Jeg er bare glad at jeg den gang ikke kunne se inn i nåtidens nattbordsskuff. Jeg hadde blitt vettskremt. Nå blir jeg lysten bare jeg tenker på nattbordsskuffen.

Innlegget ble først publisert på Fioljentas blogg "Kristen sex?"

• • • • •

Forrige glimt:
Kontroll over store dyr

Neste glimt:
Om å fake orgasme

• • • • 💜 • • • •

32 kommentarer til «Om leketøy…»

  1. Blir igjen grepet av hvor fint det virker som om dere har det sammen, og håper at jeg endag blir like heldig 🙂

    1. Vi har det fint sammen. Men dere får bare se bruddstykker. Det som venner og familie ser, skriver jeg ikke om her (prøver å skille for ikke å avsløre identiteten… 😉

      Men vi har ikke slumpet til å få det bra. Vi har jobbet for det. Og det har vi masse igjen for!

      1. Jeg tror deg på det.

        Det tar tid og krefter for å bygge opp et forhold. Selv om det kan være vanskelig så får man mye igjen for det.

        Selvfølgelig, ingen andre enn dere vet alt 🙂

        1. Det krever faktisk mye, – særlig vilje til å få det til å fungere. Og det er ikke alltid så lett. Vi har motbakker iblant, vi også.

          Men det vi får igjen er så herlig. Ikke bare når det gjelder sex, men på alle områder. 😉

          Vi har noen særtrekk i forholdet vårt som jeg har styrt unna i bloggen. Du vet, slike småting som gjør et forhold unikt, men som alle vet om og kan avsløre oss på…

  2. Hmm, ja hvor kaster man det man ikke vil ha av sånt?

    Det jeg har gjort tidligere er rett og slett bare å kaste i søpla, men godt pakket inn i noe som ikke kan gå i stykker. Eller så har jeg gjemt på det til jeg kan kaste anonymt i en container av noe slag.

    Men stort sett går det godt innpakket i vanlig søppel.

    1. 🙂 Jeg vil også kaste anonymt.

      … men mye sånt er jo elektronisk. Kan jeg kaste det også i vanlig avfall?

      Ser for meg telefonsamtalen til miljøstasjonen:

      “Hei, det er fioljenta. Jeg har et spørsmål om dette med kildesortering. Papir, plast og matavfall er forsåvidt greit, men i hvilken kategori skal jeg kaste oppbrukt elektronisk sexleketøy?”

        1. Det hadde vært morsomt å ta den telefonen….

          … har faktisk lekt litt med tanken i dag. 😉

          MEN hvor ringer jeg fra? Jeg har ikke telefon med skjult nummer. En telefonboks? Ehhh… da kan jo alle som går forbi, høre…

          Tror jeg går for offentlig søppelbøtte, jeg. 🙂

      1. Dra til gjenvinningsstasjonen og legg sammen med annen elektronikk. Det er ingen som ser hva du legger litt diskret innimellom alt annet. Putt det eventuelt i en liten pose som du slenger oppi…
        Lykke til!

        1. Jeg hadde vært helt sikker på at ALLE så meg. Til og med de i andre enden av stasjonen. Og på andre siden av bygget. 😂

          Men, altså, hadde jeg sett noen kaste sexleketøy, hadde jeg jo bare smilt litt diskre og tuslet videre med mitt… det er jo egentlig ikke så farlig. 🥴

  3. Ja, det er fint med leiketøy.

    *Ler litt*

    Og tenker på Aetius innlegg med massevis av bilder med alt fra badeand til datamus. Og kan egentlig forstå…*knis* at du kan synes det er et skummelt valg, Fiol.

    Men kaste…*Ler enda mer*

    Nja… Kanskje i ei offentlig søplebøtte et sted? Da kan det ikke spores tilbake til deg.

    1. Aetius, ja, han hadde funnet noen skumle bilder. Og jeg innrømmer ikke at noen av de befinner seg på vårt soverom! 😉

      Offentlige søppelbøtter er fine. (Jeg brukte en sånn til å kaste kondomer i stedet for hos svigers.)

      Men tar offentlige søppelbøtter imot elektroniske dippedutter? Hvis vi skal være sånn kildesorterings korrekte?

      *ler*

    1. tihi… pisk og sånt blir litt drøyt for meg. 😉

      Jepp, det går fint å fikse nettleseren. Vi har en fin sånn: “Blokker alle bilder på denne siden.” 🙂

  4. Hehe, tidligere var jo dette så hemmelig. Og skulle man klinke til å tørre og bestille noe sånt på postordre så var man livredd for at postmannen, ja hele postkontoret, skulle forstå hva den nøytrale gråpapirforsendelsen var.

    Nå derimot, kan man rent gå innom Kondomeriet, kjøpe en dings, og nesten bære stasen i en gjennomsiktig plastpose nedover Karl Johan.

    Ha en fin kveld Fioljenta 🙂

    1. *ler*

      Dings i gjennomsiktig plastpose nedover Karl Johan! Nei, ikke denne jenta, nei! 😉

      Jeg lever nok fortsatt i gamle dager inne i meg: Redd for at postmannen og postkontoret og alle kundene og alle andre skal skjønne hva som er i pakken. Snakker fort og usammenhengende når jeg henter den. Sørger for ikke å ha andre ærend. Og får den fort ut i bilen for å bli oppdaget av færrest mulig. 😉

      (Vanligvis sender jeg gubben, – hvis jeg ikke er for nysgjerrig og han ikke har mulighet før dagen etter.)

      Jepp, lever nok i gamle dager fortsatt. Jeg prøver å verne om mitt uskyldige ytre, skjønner du…

      Fin kveld ønskes deg også, Milla.;-)

  5. Leketøy sammen med kommunikasjon og respekt har jeg tro på, det er bra:) Jeg er sikker på at dere to har det utrolig fint sammen!

    Hvor kan man kaste? Hehe, i naboens søppelkasse etter mørkets frembrudd…? 😀

    1. *ler* Nærmeste nabo er et eldre, svært anstendig par som engasjerer seg i all slags gode saker. Ser for meg noen sjokkerte ansikter når de oppdager søppeldunkens innhold, – det vil nemlig ikke overraske meg om de har kontroll på det de har der også. 😉

      Kommunikasjon og respekt er enormt viktig! Uunnværlig, spør du meg.

  6. Hei!

    Ville bare si at du blir nevnt i et innlegg i min blogg, det er vel bare høflig å si ifra? Ha en flott dag!

  7. Hehehe…..dere kan ikke kaste leketøy som vibrerer sammen med vanlig avfall….det er miljøsynd 😉

    Det dere må gjøre, er å levere dem inn til elektrobutikken i nærheten, fordi dette er elektroavfall :))

    1. I den lokale elektrobutikken?!?!?

      *vrir meg i stolen*

      Finnes det ikke et litt mer… vel … anonymt alternativ?

      Et slags “kast og løp etter mørkets frambrudd”-alternativ?

  8. Send en mail til nettstedet du handler på, og spør om de har noen råd hvor du kan kaste de utbrukte hen;)

    Jeg, for min del… Gravde ned min, da han tok kveld:(

    1. Gravde han ned? Håper det var en vibrerende tingest og ikke en kjæreste…

      Maile nettstedet var egentlig en god ide.

      1. Det finns mange elektrobutikker som har lagringsplasser hvor du kan plassere kjøleskap, fryser eller komfyrer. Legg dingsen inne i en av disse som står der. Eller kanskje i en gammel microbølgeovn du selv skal kaste, så får de som skal plukke ut elektronikken en dag, en piffi overraskelse 😉

        1. Ah… Genialt forslag. Lurer på om slike har åpent etter mørkets frembrudd???

          Jeg har forresten oppdaget at Kondomeriet tar imot pensjonerte sexleketøy i bytte mot 20% rabatt på neste produkt. 😀

    1. Hei usikker:

      Skjønner du er usikker.
      Hmmm… jeg tenker vel omtrent det samme som om onani. For meg er sex mye mer enn bare fysiske følelser. Onani er kun det fysiske – sånn jeg ser det.

      Jeg har en mann jeg kan utforske og leke med. Det foretrekker jeg framfor onani! 😉
      Men jeg vet jeg er heldig. For å være helt ærlig aner jeg ikke hva jeg hadde tenkt hvis jeg var singel. Jeg hadde sex første gang bryllupsnatten. Før vi ble sammen, hadde jeg ikke noe behov for sex. Nå har jeg et behov. Det er liksom blitt satt igang. Hvis jeg blir singel nå, ville jeg sikkert fortsatt hatt et behov. Vil jeg da vedlikeholdt behovet eller la det dø ut? Ville det dødd ut? Onani er jo godt, men blir det en tom nytelse med tiden? Eller ville jeg blitt mer og mer frustrert? Jeg aner ikke! Jeg er rett og slett i feil situasjon til å mene noe om det… 😉

Legg gjerne igjen en kommentar

Vi har alle noe å lære av hverandre Obligatoriske felt er merket med *