Jeg husker fortsatt uttrykket til kjæresten min da jeg sa at jeg var mot sex før ekteskap. Han var mildt sagt sjokkert. Egentlig hadde jeg ikke tenkt ut hvordan jeg skulle si det, – det bare plumpet ut av meg. Og han måpte.
Etter to timer var han klar, men ikke jeg. Og det var der han vant hjertet mitt. Han ventet på tross av at han hadde lyst. Det ga meg en enorm respekt for ham. Og da mener jeg virkelig STOR respekt. Hadde han presset meg, ville jeg ikke fått den respekten.
Bryllupsnatten var ikke det helt store, – vi har ledd av vårt første forsøk flere ganger siden. Vi var virkelig amatører. Sannelig godt vi ikke bygget forholdet på sex.
Men hvorfor vente når man har funnet den man ønsker å leve resten av livet med? Tja. Jeg kan bare fortelle ut fra min erfaring. Og ut fra den vil jeg anbefale alle å vente!
Vi visste vi skulle gifte oss, men ventet likevel. Dermed fikk forholdet tid til å utvikle seg slik at vi ble tryggere på hverandre.
Å elske innebærer mange følelser, – og når vi ventet til forholdet var klart og vi var klare, så var følelsene bare gode og trygge. Og gjett om vi har tjent på det!
Innlegget ble først publisert på Fioljentas blogg «Kristen sex?»
• • • • •
Les gjerne Spørsmålene jeg glemte
Forrige tanker:
Sex = en gave?
Sex = vakkert
Neste glimt:
Skisse av en aktmodell
• • • • 💜 • • • •
Amen dette kalles seier over kjødet:)Stå på Guds ord hele veien.
Gud velsigne deg.
synes at det med sex og sånt har kommet litt ut av kontroll.. er jeg den eneste som synes dette?
Jeg synes dette med sex er helt ute av kontroll, – i alle fall i media… Jeg liker sex som er intim, privat og nær. Heftig? Ja! Men absolutt ikke noe jeg vil bruke tilfeldig…
Noen med andre oppfatninger?
Er det noen vei tilbake hvis jeg angrer og har lyst til å prøve å ikke ha sex før ekteskapet? Jeg mener…jeg er jo ikke gift?!
//Nattkvinno
Nattkvinnen, hvis jeg forstår deg rett har du hatt sex før, men angrer og har lyst til å vente. Jeg er ingen fagperson, – men siden du spør, så svarer jeg så godt jeg kan.
Jeg har en kamerat. Han skal gifte seg og de venter med sex. Det har de ikke alltid gjort, – og derfor er det nok vanskeligere å vente for dem enn det var for oss som ikke hadde prøvd. Han var likevel glad de bestemte seg for å vente!
Jeg tror at hvis man har sex før man er klar, kan det skade mer enn det gir. Men å fortsette, skader mer enn å stoppe inntil man er trygg.
Oioi.. Heldige deg som fant en mann som ville vente og som var med på å gjøre det til noe spesielt 🙂
Det er ikke så mange som velger å vente til bryllupsnatten lenger, men det har vel media mye av skylden for. Debutalderen har jo sunket masse.. Sukk..
Jeg vet jeg er heldig! 🙂 I mine øyne er sex noe av det vakreste som finnest.
Jeg har så lyst til å rope ut till alle at de bør vente med sex til de er klare. Men jeg forstår at det er mye sexpress både fra kjærester og media. Jeg skulle bare ønske at det ikke var sånn… sukk
Nå er ikke jeg kristen og heller ingen stor tilhenger av ekteskapet, da jeg ser på det som et unødvendig skritt for folk som likevel er glade i hverandre. Men å vente med sex til man vet at man skal forbli sammen synes jeg er en flott tanke. Når man har sex, sier man jo egentlig at “nå er vi klare til å få et barn sammen”. Og det bør man ikke være i et mer tilfeldig forhold.
Dessverre er det uansett for sent for meg, da jeg var i en situasjon hvor ei jente presset meg…
Det er vakkert å lage et barn når man elsker partneren og vet at man ønsker å satse på hverandre!
Men, Denkbat, det er aldri for sent å snu… At du ble presset av en jente, synes jeg er dumt. Det krever en del av deg, men du kan vente fra i dag. Hvis du vil. Jeg vil anbefale deg det! 😉
I min omgangskrets har dette bare ført til at folk forhaster seg inn i ekteskapet… nå høres det vel ut som det er “mange” av de, men jeg kjenner 3 par…som giftet seg senest som 21-åringer pga. at de skulle spare seg…
Jeg er ikke så sikker på om de er ovebevist om at det var så lurt når ingen av de er sammen lenger nå.
Uff, det høres ut som om du beskriver den andre grøften… Ikke lett å finne den gyldne middelvei, nei.
Sex er noe naturlig som skal komme av seg selv. Ja en skal vente men til en gifter seg? Man kan jo sex før man gifter seg. Jeg var 20 da jeg ble sammen med ei hærlig jente. Vi diskuterte ikke det og ok tiden til hjelp. En kveld så bare skjedde det, og det var spesielt. Så ble det slutt der.. Fant en til som hjalp meg gjennom en tung tid men ikke det varte heller. Så fant jeg ut at jeg skulle styre unna kvinnfolk. Og plutselig en dag så dukket en jente opp og jeg falt pladask. Hun hadde hatt noen forhold og jeg hadde mine 3, nå to år etter, er vi gift, har unger og har det helt nydelig sammen. Vi hadde oxo sex før vi giftet oss men det kom av seg selv. Jeg for min del ventet fordi hun ikke følte seg klar, jeg er mann så ja jeg ville jo først. Men respekterte hennes valg og plutselig en dag så skjedde det der oxo. Og da jeg leste da vinci koden så må jeg innrømme at en del ting der er virkelig gjennomtenkt. Nesten synd at det er en roman………..
Så flott at dere har det helt nydelig sammen! Om man har sex før eller etter at man gifter seg, er egentlig ikke så viktig som at man venter til begge er klare og forholdet er modent. Tror jeg. Jeg var ikke klar før vi giftet oss, – og jeg er kjempeglad for at vi ventet (selv om vi i forelskelsens rus ikke alltid ønsket å vente ;)!
Jaja. Heldig for deg at du ble gift.
MEN HVA SÅ MED OSS SOM IKKE ER GIFT? Sølibat?
Kjære Anonym. Jeg skulle selvfølgelig ønske at alle fant en trives med.
Jeg prøver ikke å fordømme noen eller fortelle alle hva de skal og ikke skal gjøre! Håper ikke du opplever det sånn.
Jeg prøver bare å fortelle min historie, – og jeg er glad jeg ventet.
Verdt å kjøre på sier nå jeg. Knulling er sundt og godt å bør bedrives mest mulig.
*smiler litt*
Enig med at knulling er sundt og bør drives med mest mulig, – men man må bruke hodet også, synes jeg.
Hos meg engasjeres mange følelser, – og jeg trives veldig godt med at jeg ventet med å slippe dem og meg løs til rammene var trygge. 😉
Jeg vil anbefale alle til å IKKE ha sex FØR ekteskapet! Det blir bare problemer ut av det! Når jeg debuterte som 16 åring tenkte jeg: “Det kan ikke være så farlig! Bare jeg, og hun jeg har elsket med som vet det allikevel!” Men vet du hva!? Selv om det bare er du som vet om det, så blir det vanskelig å tøft etterpå! Ble ihvertfall det for meg! Jeg følte jeg hadde syndet mot hele verden! Jeg var så langt nede psykisk, så jeg hadde svake tanker om selvmord!
Men heldigvis så har vi en Gud som tilgir, og dermed har jeg kommet sterkt opp igjen, og Gud bruker meg på en helt spesiell måte idag! Så til dere som har tråkket i salaten. Gud tilgir! Gud rangerer ikke synd, det er vi mennesker som gjør det! Så ber du om tilgivelse så får du det. =)
Men til dere som vurderer å ha sex, og som tenker “Gud tilgir!”, dere vil jeg gi ett skriftsted fra Bibelen.
Les Paulus’ brev til Romerne kapittel 6.
Jeg vil likevel plukke et viktig vers.
Romerne 6,15
Hva da? Skal vi synde siden vi ikke er under lov, men under nåde? På INGEN måte!
Så vi skal ikke drive å aynde på nåden!
Augdahl 😉
Hei fioljenta!
Jeg kom over bloggen din i dag, da jeg googlet “kompliment”. Kom inn på innlegget du skrev om det å gi komplimenter til sin elskede og likte veldig godt det du skrev og måten du skrev på!
Har nå sitter og lest mange innlegg og kan fra nå av love at jeg skal bli en fast leser!
Du tar opp mange problemstillinger som jeg selv har gått rundt og lurt på veldig mye i det siste.
Jeg ser at jeg kommenterer på et gammelt innlegg, men håper du likevel vil svare.
For å si litt om meg selv: jeg er en kristen jente på 18 år som er sammen med verdens herligste gutt. Vi har nå vært sammen i 7 måneder. Ikke lange tiden tenker du kanskje, men tingen er at jeg allerede vet at han er den jeg vil leve resten av mitt liv med. Jeg elser han over alt og jeg er villig til å ofre alt for han. Det samme sier han og vi planlegger å forlove oss ganske snart.. Vi skulle gjerne gjort det med det samme, men utsetter det litt med hensyn til familien, som mest sansynlig ville syntes det hadde vært å forhaste seg.
Ingen av oss var jomfru når vi møtte hverandre, vi hadde begge hatt flere sexpartnere før, noe begge angrer veldig på nå.
Både meg og kjæresten er, det man vil kalle, troende kristne, selv om vår tro ikke har vært en stor del av livene våre til nå. Dette er noe begge vil forandre på. I det siste har vi begynt å gå i kirken sammen på søndager osv..
Men når vi kommer til dette med sex er det svært vanskelig. Vi har rett og slett et utrolig sexliv.
Jeg er villig til å gi slipp på sexen vi har nå – og vente til vi er gift – for å igjen gi sexen den “helligheten” og renheten den skal ha. Jeg vet det ville vært vanskelig, men jeg vil vie livet mitt fullt til Gud og vil gjøre dette for å vise meg lydig og også for å igjen kunne fæle meg ren.
Typen min har et helt annet synspunkt. Han mener vi ikke synder, siden vi elsker hverandre så høyt. Men han sier også at om dette er noe jeg virkelig vil – så skal han godta og respektere det, selv om det gjør han veldig frustrert.
Spørsmålet mitt til deg er; hvordan gjorde dere det, når dere enda ikke var gift, med overnattinger? Hvor satt du grensen på “kos”? Samboerskap er vel uhørt om man ikke vil ha sex før ekteskapet?
Beklager den lange kommentaren. Håper du vil svare:)
Bare koselig med lange kommentarer. 😉
Og kjekt du liker bloggen min!
Jeg får kommentarene opp i den rekkefølge de ble skrevet, – så det er ikke noe problem for meg å oppdage dem.
Uansett, du spør om noe veldig viktig. Vi “visste” vi kom til å gifte oss før det var gått 7 måneder. Man kan rekke svært mye på 7 måneder. 😉
Jeg er ingen ekspert på dette, men jeg kan dele av min erfaring.
Jeg må innrømme at jeg er litt i tvil her. Såvidt jeg kan se, ble Bibelens “ektepar” gift når de hadde sex og ikke ved en kirkelig sermoni. Det første bryllupet vi hører om er det Jesus var i. Og der oppfatter jeg at Jesus “velsignet” bryllupet. I Gamle Testamente står det bare at de ble sammen (underforstått seksuelt i grunnteksten) og hun ble hans kone.
Så kanskje dere allerede er gift i Guds øyne?
Uansett, Jesus “velsignet” bryllupet. Jeg er ikke i tvil om at Gud velsignet ekteskapet. Og jeg har sett hvor viktig det er å ikke bygge forholdet kun på sex. Det er KJEMPE VIKTIG å bygge forholdet på noe annet enn sex.
Hva tror du skjer hvis dere bestemmer dere for å ikke ha sex i en måned eller to? Kommer dere bare til å snakke om savnet av sex eller kan dere bruke tiden til å bygge opp forholdet på andre områder?
Jeg kjenner et kristent par som var samboere før de giftet seg. De hadde også sex før. De ventet med å gifte seg til de hadde økonomi til å gifte seg. (Trasig at bryllup skal være så dyrt.) De hadde vært sammen i flere år før de flyttet sammen og var allerede trygge på hverandre. De var bundet godt til hverandre og da blir et dyrt brullup et litt kunstig skille.
Selv syntes jeg ekteskapspapirene var veldig gode å ha før vi gikk til sengs!
Jeg måtte smile da jeg leste at dere har lyst til å la troen bli en større del av livet deres! Det tror jeg er lurt.
Hvis jeg var deg og hatt den erfaringen jeg har nå, så ville jeg foreslått for typen min at vi tok en sex-pause som vi brukte til å utvikle forholdet på andre områder… Lekte og hadde det gøy sammen, snakket sammen, kjørte go-cart, gikk på måneskinnstur, lærte judo eller tango sammen eller hva det nå skal være.
Men, du, ikke se på kommentaren min som noe annet enn et råd! Du vet best hva som er best for deg og typen din.
Må Gud velsigne dere!
Oooops. Den kommentaren min ble enda lengre enn din…
Jeg er kristen, 23 år og gift. Slik jeg ser det er det ikke vi som vet best i vårt eget forhold, men Herren. Han som har skapt oss vet hva som er best for oss, og i Bibelens første bok ser vi at Adam og Eva blir gitt til hverandre med befalingen; “De skal være ett kjød.” Når mann og kvinne har sex blir de ett kjød, og fra det sekundet ønsker Gud at de skal holde seg hverandre og bli hos hverandre, det vil si gifte seg. Det sjette bud befaler oss å “ikke drive hor”. “Hor” betyr “all seksuell aktivitet før eller utenfor ekteskapet” og det bør ikke være vanskelig for en troende å forstå at Gud ser på hor som synd. (Samtidig vet vi at Gud ikke engang tåler en uren tanke, og vi kan selvfølgelig ikke leve opp til det selvom vi ikke fysisk har sex før ekteskapet. Det er derfor vi trenger Frelseren Jesus, han som har betalt for alle VÅRE synder!) For deg som ikke er kristen vil jeg likevel anbefale å vente med sex, fordi du vil tjene på det rent menneskelig sett!:-)
Dere som sliter med å vente med sex til ekteskapet; jeg har selv erfart at det er vanskelig! Det betyr likevel ikke at vi skal gi opp. Faller vi i synd kan Gud også reise oss opp igjen om vi tror at Jesus har betalt for oss. Fordi synden kom inn i verden sliter vi mest av alt med egoisme, og setter oss selv først i alle ting der vi i stedet skulle sette Gud. Dette er en kristens daglige kamp, mellom det nye og det gamle mennesket. Dermed har vi alle lyst til å gjøre det vi “føler for”, nemlig å tilfredsstille vår kjød, i stedet for å gjøre Guds vilje og nyte velsignelsen fra Ham resten av livet.
Er du kristen og ønsker hjelp til å vente med sex vil jeg gi noen råd av egen erfaring;
– unngå overnattinger konsekvent.
– avgjør fysiske grenser, og respekter hverandre
– ikke vær alene sammen i lengre tid på dagen enn at dere vet det kommer til å gå bra.
– snakk med noen erfarne kristne som vet hva dere går gjennom.
Det viktigste er likevel dette:
– Hold dere nær til Herren Gud og sørg for å være mest mulig under Ordets påvirkning. Hør på talere som dere vet har samme synspunkt i saken, finn dere venner i menigheten som er i samme situasjon. Lær mer om Gud, lev nær til Ham, be sammen til Ham. Det er Guds nåde som gjør det mulig å vente med denne vidunderlige fysiske kontakten til man er gift. Og det er verdt det!
Med ønske om Guds velsignelse og lykke til!
Takk for kommentaren din og rådene dine. 😉
Jeg synes det er så vakkert at to blir ett. Det kan liksom ikke sies bedre.
“Å ikke drive hor” er jeg litt usikker på hva egentlig betyr. Innebærer det faktisk sex før ekteskap også?
Såvidt jeg kan forstå ut fra Bibelen, blir man ett med den man har sex med.
Hvis man allerede har blitt ett med en person, så kan man vanskelig bli ett med en annen også. Hvis man gifter seg med den eneste man har hatt sex med, så kan vel ikke det være hor siden man kun har blitt ett med en person? Jeg er veldig usikker her. Det står ikke noe om vielser skjedde før eller etter sexen i Bibelen… i alle fall ikke som jeg har funnet.
Uansett, jeg er helt sikker på at man tjener på å vente med sex sånn rent menneskelig sett!
Og ut fra Bibelen kan man kanskje forsvare det med at man “ikke må la samlivet skitnes til”. Går man til sengs med usikkerhet, bør man nok la det vente til du selv, partneren og forholdet er klar.
Fine råd du gir om hvordan man kan klare å vente. 😉
Det er ikke alltid så lett!
Et godt innlegg du har skrevet. Vet ikke om jeg føler det er rimelig i dagens samfunn å klare å vente med sex til brylupsnatten. Men at det for mange kan være verd å vente på – det er jeg enig i.
Jeg mener ellers at mange tar altfor lett på sex. Det at sex blir en forbruksvare i likhet med den mentaliteten som råder ellers med bruk- og kast, det tror jeg er uheldig for de som bruker sex på den måten. Det blir trolig vanskeligere å knytte sex til kjærlighet om en har hatt for stort forbruk i forkant tror jeg. Men – det er nå min mening da.
Takk for at du deler ditt syn, Trønder-Berte, etter å ha lest mitt. 😉
Tror vel egentlig ikke det er rimelig å vente i dagens samfunn. Å vente ser jeg på som idealet, men det skal helst være realistisk også for å kunne gjennomføres… Og det er heller ikke smart å gifte seg for tidlig for å få sex.
Jeg er så enig i at stort forbruk kan gjøre ting vanskelig. Hensikten her var først og fremst å si at jeg ikke ser på sex som forbruksvare, men noe som er verd å vente på til man er klar. Noe unikt og fantastisk som utvikler seg over tid.
Vårt første forsøk var elendig, egentlig. 😉
Hei.
Jeg er ung, og godt gift. Traff min nåværende mann på vgs. Vi er begge kristne, men «klarte ikke» å vente med sex før ekteskapet. Det gnagde mye på samvittigheten min, og vi prøvde å «slutte» flere ganger, men falt alltid tilbake igjen. Etter hvert ble jeg (uplanlagt) gravid, og vi giftet oss kort tid etter.
Selv om jeg kun har hatt han som sexpartner, sliter jeg fremdeles med stor skyldfølelse rundt dette temaet. Jeg føler et stort nederlag på dette området, i og med at jeg (vi) brøt løftene til Gud, gang på gang. Jeg har forsøkt å komme til Gud med det, men reiser tvil på om unnskyldningene mine er oppriktige nok. I tillegg har vi et levende «bevis» på at vi hadde sex utenom ekteskapet gjennom barnet vårt. Jeg elsker det uendelig mye, men jeg syns det er vanskelig i møte med andre kristne når jeg kan se på dem at de foretar regnestykket (lengde på ekteskap minus barnets alder).
Dette er vanskelig, og jeg vet ikke hva jeg kan gjøre. Det påvirker sexlivet vårt negativt, i og med at jeg forbinder sex i så stor grad med synd. Vi har jo forhåpentligvis mange, mange år igjen sammen, og det er synd hvis dette skal hindre oss…
Kan jeg også spørre hva du tenker om prevensjon? Har hørt at mange alternativer har aborterende effekt.
Jeg synes alltid det er så nydelig når par finner hverandre tidlig og holder sammen. 💜
Når det gjelder det med sex før ekteskapet, tror jeg det viktigste er at man venter til man er klar. Og ikke prøver å rushe noe. For sin egen del.
Som kristen, har jeg litt problemer med hele begrepet «sex før ekteskapet» fordi sånn jeg leser Bibelen blir man gift når man har sex. Om Isak og Rebekka står det: «Så førte Isak Rebekka inn i teltet som hadde tilhørt Sara, moren hans. Han tok Rebekka til kone, og han elsket henne.» Menn og kvinner hadde den gang hvert sitt telt. De eneste gangene mannen var i kvinnes telt, var når de elsket sammen så det er ikke tvil om hva de gjorde der. Ikke noe bryllup. Ingen fest. Han tok henne bare med inn i teltet og tok henne til kone. De ble ett.
Det er mange bryllupshistorier i Bibelen, men såvidt jeg kan skjønne, var de feiringer av at «de to ble ett». I vår kultur avgir vi løfter og skriver under papirer og slikt i forbindelse med bryllupet. Selve handlingen at «de to blir ett» skjer jo ikke av løfter, men av at de to elsker sammen.
Selv ikke kvinnen som ble grepet i hor, ble fordømt av Jesus. Jeg ser ingen grunn til at Gud vil fordømme dere heller. Og jeg håper virkelig at du klarer å slutte å fordømme deg selv. Uansett skal vi jo ikke «produsere en god nok anger» for å bli tilgitt. Jesus døde jo på korset for oss da vi enda var syndere. Anger er ikke noe du skal prestere. Vi kan derimot ta imot tilgivelse. Håper du forstår meg rett. Jeg tror ikke det er fritt frem for oss å gjøre som vi vil og så bare ta imot tilgivelse. Tilgivelsen kostet Jesus dyrt. Men jeg tror at budene ble gitt for vår skyld. Det med å ikke ha sex med hvemsomhelst er også bud vi fikk for vår egen skyld. Kanskje for å ta vekk presset om å måtte ha sex før vi er klare? Det er mye følelser som settes i gang når man kommer nær innpå hverandre – og da synes jeg det er smart å ha et trygt forhold. Hvis dere «ikke klarte å vente», så var dere kanskje klare til å bli ett? Og uansett om dere var klare eller ei, så ble dere ett og er godt gift i dag. Jeg skjønner egentlig ikke hvor i Bibelen du finner noe vers som dere har brutt.
Så, vær så snill, gi slipp på den skyldfølelsen og nyt samlivet og mannen din. Og ta en prat med Gud om det. Husk, han er din far. Din ekstremt kjærlige far som ønsker deg godt. Hvis ditt barn gjør noe det tror du ikke liker, vil du da at barnet skal gå lenge rundt og ha dårlig samvittighet? Eller vil du at barnet ditt kommer til deg, forteller alt som det er og så tar deg tillitsfullt i hånden igjen? Du vet at barnet ditt har mye å lære – og det samme vet Gud om deg og meg.
Gud elsker deg, vet du. Stol på ham. Og elsk mannen din med hele deg – fri for skyldfølelse. Det dere deler er jo en flott gave fra Gud. 💜
Enig med Fiola. Det at dere tok et valg og tok ansvar for barnet dere skapte sammen er utrolig fint. Heier på dere, og det tror jeg også Gud gjør! Kos dere sammen, og gi slipp på skammen🥰
Vi debuterete sammen da vi var 22 og 23, vi var ikke gift….
Men.. vi hadde holdt sammen i noen måneder, og så på sommeren ble vi «sammen», og enige om å være kjærester (høres litt rart ut å si det på den måten) noen dager etter et, hadde vi sex første gang, Hun tok iniativet og jeg ble med på det.
Så tok det 3 år før vi bestemte oss for å gifte oss. Barn ble det først etter giftemålet.
For vår tid den gang (slutten av 80 tallet) følte jeg vi var litt utenfor som ventet med barn til vi ble gift.
Men sexen startet før, og har aldri angret.
Hører med til historien at vi har vært gift i snart 30 år, og ingen av oss har noensinne hatt sex med noen andre, det har kun vært oss to.
Som sagt ikke angret, men tenker vi var «voksne» da vi debuterte, og dermed kanskje litt tryggere på hverandre og oss selv.
Det der høres skikkelig nydelig ut, synes jeg. 💜
Jeg tror det er viktigere å vente til man er klar enn til man blir gift. Vi var unge og da var ekteskapet liksom en grei milepæl. Tror det er individuelt og som du skriver, har det nok noe med alder og hvor trygge man er på hverandre og seg selv. Jeg synes bare det er trist når unge rusher inn i noe de er ikke er klare til bare fordi de tror det er forventet av dem. Det er verd å vente til man er klare.