Kan jeg virkelig si det?

- Jeg kan ikke si det! utbrøt jeg.

- Hvorfor ikke?

Han så både uforstående og utfordrende på meg.

- Hvis du vil jeg skal slikke deg, så sier du det.

- Men... jeg kan ikke si det! gjentok jeg.

- Hvorfor ikke? gjentok han. - Det var jo det jeg nettopp gjorde. Jeg ville bli sugd og så sa jeg det.

Han hadde rett. Jeg hadde nettopp sugd ham. Han hadde spurt og da jeg begynte å fleipe, hadde han skjært gjennom, pakket opp og gjentatt at han ville jeg skulle suge ham der og da.

Han risikerte å bli avvist, men jeg var ikke akkurat motvillig. Jeg liker å suge ham og han vet det. Men selv om jeg iblant sier nei, liker jeg ofte at han tar tydelig initiativ og sier hva han vil ha.

Men at han tar initiativ er noe annet enn at jeg gjør det.

- Jeg liker ikke å være så påtrengende. Det er noe med å plassere underlivet mitt rett i ansiktet på deg som overhodet ikke faller meg naturlig.

- Var det ikke det jeg gjorde nå nettopp med deg? svarte han.

- Joa, men det er noe annet. Jeg har jo oppfordret deg til det.

- Og jeg har ikke oppfordret deg?

Jeg vred meg litt i stolen. Han hadde et poeng. Egentlig et godt poeng. Han har oppfordret meg mange ganger til å si fra når jeg vil bli slikket.

Han gliste. Vi visste begge at mine motargumenter ikke holdt.

- Så neste gang du vil bli slikket, så sier du fra! Lover du?

Jeg nølte. Jeg vet egentlig ikke hvorfor jeg synes det er så forferdelig vanskelig. Jeg vet han vil. Likevel har jeg en haug med tvilstanker om alt fra om han liker det og om kjeven hans er sliten til om jeg reagerer riktig, om jeg lukter og smaker greit og om han blir skuffet hvis han ikke får meg til å komme.

Han fikk meg til å prøve å si ifra hvis jeg ville bli slikket.

Og akkurat da var jeg litt lettet over at jeg hadde mensen. Ellers hadde han sikkert forlangt at jeg skulle si fra om at jeg ville bli slikket der og da. I stedet satset jeg på at han kom til å glemme avtalen.

Jeg har virkelig noe å lære av ham der.

• • • • • •

Noen dager senere viste jeg ham innlegget. Han leser alle innleggene før de publiseres. Han er flink til å finne stavefeil og logiske brister.

- Trodde du at jeg hadde glemt avtalen?

- Ja, har du ikke det?

Det var egentlig ikke et spørsmål. Selvsagt hadde han glemt den.

- Var det ikke litt dumt å minne meg på den hvis du satset på at jeg skulle glemme den?

Han gliste.

• • • • • •

• • • • 💜 • • • •

15 kommentarer til «Kan jeg virkelig si det?»

  1. Kjenner igjen litt av dette.
    Er det kvinner som har vanskelig for å si hvordan de ønsker det?
    Hvis vi snakker om sex, og jeg kan finne på å spørre «husker du den gangen jeg gjorde slik, likte du det bedre enn om jeg gjør sånn?»
    Veldig ofte er svaret på et slik spørsmål fra meg «vet ikke», «husker ikke» «kanskje»…
    Da blir jeg usikker på om det virkelig er slik at hun ikke husker, eller om hun ikke tørr å si hva hun egentlig ønsker.
    Kan være frustrerende til tider.
    Er så mye enklere om dere tar mot til dere å sier « nå ønsker jeg du gjør dette med meg» 😊
    Og da må vi jo være åpne begge veier, slik at om vi menn ikke ønsker å gjøre det akkurat da så sier vi «nei ikke nå» eller så gjør vi det dere ber om, fordi vi også har lyst til det akkurat da.

  2. Energifruen spør heller ikke om slike ting. Har også oppfordret henne flere ganger, men det sitter litt dypt inne. Så her må det også øves. Så er heller ikke jeg flink til å si andre ting, som ikke har med sex å gjøre.

  3. Det enkleste hadde vært hvis dere mannfolk lærte dere å lese tanker. 😂

    På en måte er det godt å vite at jeg ikke er alene. Men samtidig synes jeg det er litt trist at flere har samme problem. Jeg skulle gjerne vært friere. Det er som om at jeg ikke vil innrømme over for meg selv at jeg har lyst. Eller noe sånt. Tror det er litt sammensatt.

    Men jeg tror det bare handler om øvelse. Mange kvinner har jo knekket denne koden, så da er det håp for oss også. 💜

    1. Det har vel med det puritanske våset som henger igjen fra gammelt av. Jeg håper virkelig den oppvoksende generasjonen klarer å riste seg av det og finne seg selv og sine lyster uten unødvendige skamtanker. Nei, kvinner! Ta dere til rette hos partneren deres og nyt deres helt naturlige seksualitet uten hemninger!

    2. He he… Tankeleser ja 😉
      Faren er vel at vi da «leser» de tankene vi ønsker. Ikke sikkert vi får med hele tankebildet. Jeg ramler ut av tankene i det jeg hører «håper han vil slikke meg», så er ikke sikkert jeg får med resten der altså 😜

        1. Jeg tror det er forskjell på å si «ønsket» eller bare «lengte». Begge ting kan være like bra. Den ene åpner opp for rett på sak elskov som kan være svært opphissende, men også litt skremmende (prestasjonøkende, tenk om jeg mislykkes?). Den andre formen «lengte», utfordrer giver til å finne ut hva som til en hver tid tenner mottager. Det er jo også en spennende reise, og gir giver selvtillit ved suksess (vekker jaktinstinktet). Konklusjon; si i fra når du er i nød (ikke skam deg), hvis ikke bruk kroppsspråk!🤫

          1. Hmmm…. forskjell på ønske og lengte. Du har nok et poeng her også. Jeg liker ideen om spennende reise sammen. Rom for utvikling og å bygge på seg både mot og samspill. Det er jo absolutt ingenting å skamme seg over, sånn egentlig.

            Jeg kjenner også det er enklere å bruke kroppsspråk enn ord i noen sammenhenger. 💜

        2. Tja du har et poeng der… 😳
          Er kanskje lett å høre det en vil høre, også «sette i gang»
          Men prøver å lytte til alt da, nå er jo fruen her flink til å komme med små hint undervies, om det er noe hun savner f.eks en finger på gpunkt, eller om jeg er på litt feil sted. Så det kommuniseres også mens vi er midt i «akten» ja 🥰

          1. Ja, enklere å guide litt underveis enn å ta initiativet. I alle fall når han er mottagelig for guiding og ikke tar det som pirking. 💜

  4. Gjenkjennbart! Jeg vil gjerne at han skal si tydelig ifra hva han ønsker, men strever med å gjøre det selv, i alle fall om det er for min egen nytelse. Jeg lurer da på om han egentlig hadde lyst, om jeg smaker/lukter greit, og flere av disse andre bekymringene du nevner. Det er noe helt annet når han gjør det på eget initiativ.

    Men jeg jobber med det. Sex fungerer best når vi begge klarer å gi uttrykk for våre ønsker.

    1. Jeg har som fiolmannen mast på fruen om å si fra, slippe seg løs, være litt rå, tråkke til, uten å skjemmes. Hun har kommet seg litt, og kan under elskov si at hun skal sette seg oppå meg etterpå og la meg smake saftene. Selv om det trolig var for å hisse meg opp, så slipper hun ikke unna etterpå, og nå gjør hun det også uanmeldt.

      Men det kunne ha vært digg hvis hun ikke tenkte på min tilfredsstillelse, men gjorde det av egen råe lyst og begjær, gjerne med meg fastbundet i senga. ☺️

    2. Du også, fru Utålmodig? Og jeg som trodde jeg var bortimot alene. Tipper Herr Utålmodig (som Fiolmannen) ikke synes det er noe vits i at du er bekymret på hans vegne.

      Jeg tror du har veldig rett i at sex fungerer best når vi begge klarer å gi uttrykk for våre ønsker. For min del handler det nok om å gi meg selv tillatelse til å føle lyst, ha lyst og si hva jeg vil ha. 🙄

      Vi får jobbe med saken! 💜

      1. Jeg tror det er ganske normalt, egentlig. For meg tror jeg en del av det henger sammen med kjønnsroller også. Mannen skal liksom være pådriveren seksuelt, alltid ha lyst, og kvinner skal være litt tilbakeholdne. Jeg tror det er en side ved mine hemninger, selv om disse stereotypiene ikke stemmer. Og selv om jeg vet at mannen liker når jeg mister hemningene.

        Dette ble visst veldig åpent. Uansett, jeg jobber med det – alt blir så mye enklere ved å kommunisere direkte, og det gjør jeg jo også på andre områder.

        1. Ja, det med kjønnsroller spiller absolutt inn her også. Jeg har en oppfatning i bakhodet om at det er ham som skal være på og ta initiativ, mens jeg skal være litt mer «ordentlig» eller, ja, tilbakeholden. Det passer seg liksom litt bedre.

          Oppfatningen påvirker meg, men er jo bare tull. Sånn egentlig. I alle fall i et langvarig, fast forhold. 💜

Legg gjerne igjen en kommentar

Vi har alle noe å lære av hverandre.