Han jogger foran meg på stien. Det er vår og han har endelig bare shorts på.
Jeg beundrer leggene hans, ser hvordan musklene jobber under huden. Beina beveger seg jevnt og taktfast.
- Nå setter vi opp tempoet! krever jeg. Ikke fordi jeg selv vil, men fordi jeg vil se ham springe fortere.
Den staute nakken hans er som et sedertre. Nå er den rød av anstrengelse. Musklene i leggene jobber hardere. Raskere. Kroppen hans er lent litt fremover. Dessverre ser jeg ikke baken hans i de romslige shortsene.
Jeg nyter synet og prøver å holde følge, men gir fort opp. Han pleier å jogge tilbake mot meg etter spurten.
• • • • •
Halvveis vil han ta noen styrkeøvelser. Jeg innvilger meg selv en pause og setter meg godt til rette i gresset.
Han stiller seg i planken. Igjen faller blikket mitt mot leggene hans. Jeg har alltid likt leggmusklene hans. Kanskje fordi de er så tydelige? Noen ganger får jeg holde på dem mens han spenner og slapper av i dem. Han smiler overbærende av den barnslige gleden det gir meg.
Han fortsetter med situps. Jeg beundrer magemusklene hans som jobber. Ser hvordan de rister når han prøver å ta litt flere enn han egentlig klarer.
Riktignok har han noen kilo for mye. Det har vi begge. Men jeg liker ham sånn han er. Faktisk liker jeg min egen kropp også. Ikke fordi den er ung, flott og spenstig. Det er den ikke. Men kroppen min har gitt meg mye glede og fungerer stort sett greit. Dessuten tenner han på kroppen min. «Jeg assosierer kroppen din med alt det deilige vi har gjort sammen,» har han forklart. Jeg skjønner ham. Når jeg ser kroppen hans, tenker jeg det samme. Vi har gjort mye deilig sammen.
Han tar noen pushup. Ansiktet hans er nå rødt av anstrengelse. Han kniper øynene igjen som om det hjelper ham med å presse ut de siste kreftene. Han har samme uttrykk når vi elsker og han prøver å holde seg litt lengre enn han egentlig tror han klarer. Hele kroppen hans dirrer når han tar de siste.
Jeg oppmuntrer ham til å ta en til.
Han er min mann. De armene som nå sliter, har holdt rundt meg i både gode og dårlige stunder. Hver natt legger han dem beskyttende rundt meg. De samme armene har hjulpet våre barn når de har falt, laget middager til oss og støttet våre gamle foreldre når de er ustø. Jeg kjenner at jeg bobler over av stolthet over å få være hans.
Han reiser seg opp og tar noen squats. Igjen følger jeg med på leggene hans. Det er som om jeg ikke får nok av dem.
Så rister han løs både armer og bein. Plutselig ser han på meg som om han først nå oppdaget at jeg studerte ham. Han smiler til meg:
- Skal vi vende tilbake til bilen nå?
Jeg nikker. Men egentlig er jeg litt skuffet. Jeg var ikke ferdig med å studere ham.
• • • • •
Forrige glimt:
Magedans - utfordringer
Neste glimt:
Min fetisj
• • • • 💜 • • • •
