Han jogger foran meg på stien. Det er vår og han har endelig bare shorts på.
Jeg beundrer leggene hans, ser hvordan musklene jobber under huden. Beina beveger seg jevnt og taktfast.
– Nå setter vi opp tempoet! krever jeg. Ikke fordi jeg selv vil, men fordi jeg vil se ham springe fortere.
Fortsett å lese «Om å beundre ham»