Noen ganger er det bare sånn. Vi har for mye annet å gjøre og tenke på. Og da blir det lite sex en periode. Det er frustrerende for begge. Kanskje særlig for ham. Men heldigvis har vi vært lenge nok sammen til å vite at det går over for oss.
Nå har vi hatt en sånn periode. Igjen. En periode med sextørke. Dagene var travle. Ikke fant vi tid til hverandre. Ikke prioriterte vi hverandre. Ikke hadde vi overskudd til sex eller flørting. Vi bare bodde i samme hus og sov i samme seng.
I sånne perioder er hodet mitt absolutt ikke innstilt på sex. Det har alt for mye annet å holde på med. Og når jeg har for mye annet å holde på med, ja, så skrur jeg av sexlysten. Selvsagt savner jeg kosen, nærheten, leken og orgasmene, men det kjennes nesten som om slikt er så fjernt at det tilhører en annen verden.
For ham er det verre. Etter noen dager begynner pungen hans å verke. Jeg merker det hver gang det går over fire-fem dager fra forrige gang vi har hatt sex. Han får kortere lunte og blir nedfor. Han tar seg heldigvis en runk iblant. Da blir han litt hyggeligere å være sammen med både for meg og ham. Men det er ikke det samme. Han savner sexen vår.
Likevel blir det sextørke. Årsakene kan være mange. Stress på jobben. Bekymring for barna. Sykdom. Oppussing. Besøk. Ferie. Eksamener. Behovene våre er ikke dekket. Og en lang rekke andre ting som gjør at vi begge tar fokuset vekk fra hverandre og ingen av oss har energien eller tiden som kreves. Derfor blir vi iblant enige om å legge sexen litt på hylla slik at den ikke blir enda et krav på en allerede stappfull liste med andre krav.
Og, nei, det er ikke fordi «vi ikke elsker hverandre lengre». Å elske hverandre handler ikke bare om å holde sammen i gode dager. Det er de krevende dagene som får oss fra den ene gode perioden til den neste. Det er dessuten i de krevende dagene at jeg blir ekstra stolt av både ham og oss. Fordi vi er i de krevende dagene sammen.
Og, nei, det er ikke fordi «han ikke tenner meg lengre». Jeg vet at han har evnen til det! Men, når sexlysten mitt er avslått, så er jeg svært vanskelig å tenne selv hvis han prøver. Og når han er tynget ned av alt mulig annet, så har han heller ikke overskudd til å prøve veldig hardt.
Og, nei, det er ikke fordi «han ikke er interessert i meg lengre og ser etter en annen». Han har bare hundre andre ting å holde på med. Vi vet begge at jeg vet nøyaktig hvordan jeg kan få ham til å føle seg som verdens heldigste mann. Så hvorfor se seg om etter ei ny?
Heldigvis vet vi at det vil gå over for oss. Vi kommer til å ta et tak og få både sex og samliv på rett kjøl igjen. Vi kommer til å prioritere hverandre igjen så snart den verste stormen har gitt seg. Vi kommer til å ha deilig sex igjen. Men mens det står på er det andre ting som krever vår oppmerksomhet.
• • • • 💜 • • • •
Leit å se slitne/triste fjes i illustrasjonen – selv om det understreker tema i teksten (forresten en treffende beskrivelse av mannens «lidelse» ;-). Tenker det er nok mange som kjenner seg igjen i tematikken.
Egentlig trenger man å søke ekstra nærhet og intimitet når det røyner på som verst. Det kan være krevende «å lande» en kropp som er helt oppunder taket av stress, eller «heise opp» en kropp som er mentalt eller fysisk utslitt.
Fysisk berøring gjør underverker er vår erfaring (særlig når man har fysisk berøring som kjærlighetsspråk). Det skal ofte så lite til for å løsne på stress eller tanker som tårner seg opp.
Selv om vi ikke har hatt lengre pauser i vårt samliv og følt at sex har vært en av tingene som har gitt oss overskudd (energi) i hverdagen, så har berøring ofte vært «vår» løsning når ting har floket seg til (ligget på hver vår kant av sengen – «milevis» fra hverandre), eller hatt ekstra påkjenning av et eller annet slag. En tilfeldig (modig) berøring fra en finger eller tå, til stryk og massasje har hjulpet oss mye til å re-starte kropp og sjel.
Vi har også erfart at det er en skjør grense mellom input og output i livets faser, så man må kjempe for å finne en god balanse – og det er jo langt fra alt man har kontroll over heller. Stryken er at vi er to som kan hjelpe hverandre på hver sin måte.
Nærheten hadde vi heldigvis både fysisk og mentalt. Vi lå inntil hverandre, men orket likevel ikke sex. Det var bare for mye annet i den perioden. Input og output var absolutt ikke i balanse!
Heldigvis har det roet seg litt for oss nå og vi er tilbake på sporet. 💜 Min opplevelse er at sex stort sett gir energi, men det er en liten «start-investering» som må til for å komme i gang hver gang. Og når energien er bunnskrapt, så er det liksom ikke nok til å komme i gang.
Jeg kjenner meg forresten igjen det du skriver om å ligge i hver siden ende av sengen – «milevis» fra hverandre. Det første steget mot den andre er så viktig, men føles likevel skummelt og sårbart ut.
Å være gift i gode dager, er ingen sak. Men å komme seg gjennom de tunge, det krever litt. I en film vi så for mange år siden var det en far som ga råd til sin nygifte sønn. Sønnen og kona hadde fått en litt skjev start. Faren sa: «De tunge periodene er de som får deg fra den ene fjelltoppen til den neste.» Og det har jeg tatt til meg. 🤗
Batteri har den egenskap at når det er «bunnskrapt», så har det vanskelig for å ta imot ladning. Sånn er det vel med oss mennesker også?🙄
Min mann jobber i olja. Dette er vanskelig for oss begge, men kanskje mest for han siden vi er borte fra hverandre 14 dager i strekk. Min man som er i trettiåra er veldig viril av seg. Ja han har stort behov. Han har problem med å takle det å være uten dame i 14 dager. Vi snakkes ofte over telefonen, men det blir ikke det samme. Han er ærlig på at han og ser på damer på nettet for å roe seg ned. Spesielt en finslig side laget av kvinner som heter Frolicme. (Er det innenfor?) Men når han kommer hjem får han det ekte, og etter 14 dager uten samleie tar han det att. Sakner det jeg og. Kjenne den store pålen hans dypt inni meg. Knulla. Syns dette er rett ord her. Men han er så vanvittig opphisset at han tømmer seg fort. Kjekt da at jeg er lettpult. Ikke ut av sengen første dagen.
Det har jeg aldri tenkt på. Det er jo mange som jobber i olja eller til sjøs med 2-3 uker ute i strekk. Lurer på om de tenkte på sextørken da de valgte yrkesvei…
Sjømannsmiljøet har jo vært beryktet for å være litt hardt, men det gir mening for meg nå. Med så mange menn uten tilgang til sex fanget ombord på samme båt mens de krysser Atlanteren så kan det lett bli korte lunter, hissighet og grov humor.
Så fint at han er ærlig med deg! Og godt at dere har mulighet til å bruke en dag i sengen når han kommer hjem og ta igjen det tapte. Da har dere i det minste noe å se frem til 🙂
Nei dette har vore underkommunisert! Veit mange men har problem med dette. Å ikkje ha sex i 2 – 3 veker er frustrerande for mange menn i sin beste alder. Mange vel ikkje slike yrker av den grunn! Difor kjøper og mange sjøfolk sex. Meir før når dei var lenger borte, gjerne fleire månader i strekk. På min båt kjøpte dei fleste det. Lett å være fordømmande, men ikkje lett når behovet for damer er for sterkt.
Å dømme andre er aldri en god plan!
Det finnes jo både historier og sanger om sjømenn med en kvinne i hver havn, men jeg har ikke skjønt før nå at de bygger på frustrasjon – mulig jeg er fryktelig treig. Jeg kan ikke forsvare verken utroskap eller sexkjøp, men jeg må innrømme at jeg nå forstår behovet.
Kan ikke være lett…
Nei lett var det ikke, det kan jeg og skrive under på. Spesielt etter å ha vært i sjøen bortimon en måned i strekk. Frustrasjon og krangling over en lav sko. Det var vanskelig mange ganger. Bare damer og sex sto da i hodene våre. Savnet var enormt! Husk vi var i den verste alderen! Og som nemt ovenfor var det da greitt da å ha damer «i hver havn». Vi forsynte oss. .Og det gjorde godt for trivselen ombord.