– Ideer til god og kreativ hverdagssex i trygge, langvarige forhold
Jeg måtte tenke. Spørsmålet hang fortsatt i luften mellom oss. Hvor mange orgasmer hadde jeg egentlig hatt det siste døgnet?
– Jeg vet ikke, svarte jeg litt forvirret.
Fortsett å lese «– Hvor mange orgasmer har du hatt det siste døgnet?»
– Ballonger?!?
Han så ut som et forvirret spørsmålstegn. Jeg kikket opp på ham og smilte lurt?
– Liker du ikke ballonger?
– Jo, men i senga?
Fortsett å lese «Ballonger?!?»
Jeg må bare dele en av de herligste julesangene jeg vet om. Den oser av familieidyll og trygghet.
Ei lita jenta lister seg ned trappen for å sniktitte. Denne lille jenta er heldig. Hun har en mor som putter sine barn til sengs og legger dynen godt rundt henne. En omsorgsfull mor.
Fortsett å lese «Mamma kysset nissen…»
– Kjære, jeg har surret rundt på det store internettet og funnet noen ideer til hvordan jeg kan ri deg. Så nå trenger jeg å teste ideene.
Fortsett å lese «Nye ideer»
– Er du klar for noe litt frekt? spurte jeg.
Vi satt begge og slappet av en morgen uten planer.
– Ok?
Han så spørrende på meg. Han vet aldri hva jeg har i tanke når jeg stiller sånne spørsmål.
Fortsett å lese «Min favoritt blant sugestillingene»
– Bare vent her litt, sa han.
Jeg kunne høre det lure smilet hans, men ikke se det. Han hadde gitt meg bind for øynene. Nå lå jeg naken i sengen og ventet.
Fortsett å lese «Deilig forvirrende varme og kulde»
– Hva er det du har gjort? utbrøt jeg mens kroppen vred seg i en deilig nytelse som kom fullstendig overraskende på meg.
Vi hadde bestemt oss for å eksperimentere litt med hypnose en kveld og det fungerte over all forventning.
Fortsett å lese «Hypnose er sterke saker!»
Jeg har lenge hatt lyst til å sitte bundet til et tre en stund. Jeg vet ikke helt hvorfor, men det er noe med stabiliteten i et tre som føles så trygt ut. Skogen har alltid vært et slags tilfluktssted for meg. Et sted jeg kunne rømme når alt annet gikk på tverke.
Fortsett å lese «Bundet til et tre»
Jeg beundret mannen min mens han stod i dusjen. Vannet rant nedover kroppen hans, samlet seg og dryppet ned fra det laveste punktet.
– Tihi, utbrøt jeg. – Du har en vannkran mellom beina.
Fortsett å lese «Vannkrana hans»
Hvert år i mange år har vi leid samme hytte ved sjøen. Fra vinduet i stua ser vi rett ut på et lite skjær. Skjæret er akkurat stort nok til et lite fyrtårn. Og hvert år har vi hatt lyst til å dra ut til skjæret og «innvie utsikten».
I år fikk vi endelig muligheten. I år lånte vi nemlig en båt.
Fortsett å lese «Om å innvie utsikten»
