- Bare vent her litt, sa han.
Jeg kunne høre det lure smilet hans, men ikke se det. Han hadde gitt meg bind for øynene. Nå lå jeg naken i sengen og ventet.
Han tok seg god tid.
Da han kom tilbake, kunne jeg høre at han la noe ved siden av meg. Var det en plastpose?
- Er du spent, spurte han.
Jeg nikket. Det er noe herlig med å ikke kunne se. De andre sansene får mer plass og kroppen min blir mer oppmerksom.
Han kjærtegnet brystene mine.
Jeg nøt det.
Ganske snart hørte jeg det knitret i plastposen ved siden av meg. Det hørtes ut som om han tok noe ut av en pose.
Plutselig kjente jeg noe veldig kaldt mot brystet mitt. Det var pakket inn i en pose.
Eller var det kaldt? Det kjentes egentlig varmt ut. Veldig varmt. Eller veldig kaldt? Jeg klarte ikke å bestemme meg.
Forvirrende.
Men godt.
Så flyttet han posen til det andre brystet. Var det kaldt? Eller varmt? Igjen kom denne forvirrende, deilige følelsen som vekket sansene mine og utfordret dem.
Det var omtrent da jeg skjønte at han hadde to poser. En med noe varmt og en med noe kaldt. Det skapte en herlig forvirrende følelse mens han flyttet dem rundt på kroppen min og kjærtegnet meg.
- Har jeg oppmerksomheten din nå, spurte han med et glis.
Jeg smilte bredt og nikket.
Noen ganger skal det nemlig ikke mer til enn to poser med vann fra springen for å vekke kroppen. En med varmt vann. Og en med kaldt vann.
Det må faktisk prøves.
• • • • •
Forrige glimt:
Hypnose er sterke saker!
Neste glimt:
Min favoritt blant sugestillingene
• • • • 💜 • • • •
