Nylig husket jeg på at han ikke klarte 38, men ga seg på 33.
Selvsagt måtte han få en ny sjanse. Siden det er noen år siden, rundet jeg like greit opp til 40. Litt renter må han tåle.
Kvelden kom. Han hadde gledet seg. Han hadde nemlig måttet vente 5 dager siden sist. Jeg hadde frydet meg og hadde gjort ventetiden litt vanskelig for ham. Kroppen hans skrek etter å få komme.
Men han ante ikke hva han hadde i vente.
• • • • •
- Henger du opp vasketøyet, så gjør jeg alt klart?
Han rettet seg opp og ble mistenksom:
- Hva skal du gjøre klart?
Jeg bare smilte uskyldig til ham. Så hentet jeg 40 legoklosser og la dem pent på sengen.
Han så på meg med et hjelpeløst blikk:
- Seriøst? Skal jeg komme nesten 20 ganger først?
Jeg gliste:
- Du må nok telle litt nøyere.
Han telte febrilsk før han utbrøt:
- 40!
Jeg viste ingen nåde:
- Og hvis du ikke klarer det, får du en ny sjanse om noen få dager. Men vit at da henter jeg flere klosser.
Han kjente reglene. Han måtte si stopp rett før han kom slik at jeg kunne stoppe, fjerne en kloss og fortsette. Jeg elsket å se hvordan han vred seg i nytelse vel vitende om at han ikke fikk komme før alle klossene var borte.
Etter fem klosser, var han mer enn overtent. Og vi hadde fortsatt 35 igjen.
Hans frustrasjon og lyst økte i takt med størrelsen på gliset mitt. Noen ganger stoppet vi i aller siste liten. Noen ganger fikk han fryktelig korte pauser. Andre ganger lengre. Noen ganger skulle det fryktelig lite til før han ropte stopp. Og hver gang fjernet jeg en kloss.
Da siste klossen falt, lot jeg ham komme i en etterlengtet eksplosjon.
Jeg er imponert. Han klarte det. Vi klarte det.
Han sovnet som et slakt.
Og i morges plukket vi opp klossene. Man blir aldri for voksen til å leke med lego.
• • • • •
Les gjerne tips om å holde ham på kanten.
Forrige glimt:
Trill en terning, kjære
Neste glimt:
Når den ene mangler lyst
• • • • 💜 • • • •
