Mitt «utroskap»

Forholdet til mannen min er forferdelig dyrebart for meg. Jeg ønsker virkelig ikke at noe skal komme mellom oss. For mye står på spill.

For noen uker siden var jeg på et møte i kirka. Der møtte jeg en utrolig hyggelig fyr. Vi kom lett på bølgelengde og praten gikk. Han så på meg når han snakket. Og han kom med utfyllende spørsmål til det jeg sa.  Vi hadde en virkelig koselig prat.

På vei hjem tok jeg meg selv i å la tankene vandre. Mannen min er ikke alltid like flink til å vie meg full oppmerksomhet når vi “prater sammen”.  Når han gjør det, føler jeg meg ung og nyforelsket. Men som regel, har vi det travelt.  Vi er slitne. Og en virkelig god prat krever at hodet ikke er fylt til randen med alt mulig annet. En virkelig god prat krever tid og oppmerksomhet. En slik prat var det lenge siden jeg hadde hatt med min mann.  Og nå hadde jeg hatt den med en annen.

Tankene mine lekte med hvordan det hadde vært å være gift med ham i stedet. Hvordan det ville vært å ha øynene hans festet på meg kveld etter kveld.

Plutselig innså jeg at jeg hadde krysset en strek.  En ting er å beundre andre, – en annen å ønske at  han var min. Jeg kan beundre en nydelig blomst, et flott byggverk og en kjekk mann. Men i det øyeblikket jeg ønsker å plukke blomsten, eie bygget eller bli sammen med mannen, ja, da har jeg krysset en grense, merker jeg.

Jeg stoppet tankene mine. Først tenkte jeg at jeg skulle holde tankene mine for meg selv. Men så endret jeg mening. Hvis jeg skulle holde dem for meg selv vil de stå mellom meg og min mann. Og jeg ønsker ikke at noe skal stå mellom oss.

Jeg dro hjem og fortalte mannen min alt.  Og vi fikk faktisk en sjelden god prat.

For meg handler det egentlig om å sette pris på det jeg har, og velge bort begjæret til det jeg ikke har. Slik kan et forhold få blomstre, tror jeg.

Innlegget ble først publisert på Fioljentas blogg "Kristen sex?"

• • • • •

• • • • 💜 • • • •

47 kommentarer til «Mitt «utroskap»»

  1. det hadde ikke falt meg inn å fortelle en evt ektemann om jeg hadde hatt en slik tanke for en annen.

    Så lenge jeg ikke oppsøker ham, flørter eller har et forhold med en annen mens jeg er gift. Mulig andre vil se det annerledes..

    Ser også hvilken gevinst dere begge har av å snakke om det.. jeg har lært noe i dag!

    Ha en fin helg!

    1. Jeg tror ikke det hadde falt meg heller inn å fortelle en slik bagatell hvis jeg ikke hadde opplevd et helt ærlig forhold…

      Jeg gjorde jo ikke noe galt. Egentlig var det bare noen uskyldige tanker.

      Men fordi jeg fortalte dem til min mann, så fikk de ikke lov til å ligge å vokse seg store hos meg. 😉

    1. Tihi, ser poenget ditt!

      Men, kanskje vi begge egentlig er utro?

      Når bloggen får en del av oss som egentlig er tiltenkt en annen…

      Jeg merker at jeg i alle fall må være litt forsiktig. Når jeg foretrekker å sitte på vgb framfor å være sammen med familien min, ja, da er det på høy tid med en pause fra vgb.

  2. Mannen min får alltid lese innleggene mine før jeg legger dem ut. Denne gangen har jeg lyst til å dele hans tilbakemelding med dere:

    – – –

    Du toucher borti noe viktig her. Spenningen ved noe nytt kontra tryggheten ved noe etablert. Jeg tror et forhold som for all del skal holde på spenningen fra starten av, vil være krampeaktig og gå i stå idet fantasien tar slutt.

    Vi er i et etablert forhold og er nødt til å ta vare på den spenningen vi klarer å skape, men jeg tror at å skifte beite, skaper et kortvarig glimt av spenning, for så enten kjølne eller for så å utvikle seg til noe dypere slik vi har det. Og isåfall kan en et skifte av beite i beste fall ende i det en allerede hadde, eller noe verre.

    Jeg foretrekker den tryggheten vi har, og vet at vi er i stand til å ha spennende øyeblikk likevel. Kanskje ikke så ofte som i starten, men så er det godt å vite at en kan stole på den personen en deler spennende øyeblikk med 😉

  3. Oy, hvis det er utroskap å fantasere om en annen, er jeg redd det er maaaaaaaaaaange som har vært utro her…! Meg inkludert! 🙂

    1. Jeg er vel egentlig ikke ute etter å definere utroskap…

      Men for meg var det et slags utroskap. Jeg gjorde egentlig ikke noe galt, men jeg merket tankene mine presset seg inn mellom meg og min mann. Og der har jeg ikke lyst til at noe skal være. 😉

  4. Det å kunne ta slike tanker og følelser opp med sin nærmeste, fjerner nettopp det som er årsaken for at mange tar steget ut og blir utro – nemlig spenningen. Leste om en undersøkelse som hevdet et 90% av årsaken til at folk var utro, var nettopp spenningen.

    Har en snakket med ektefelle om dette, da er jo spenningen borte. Flott og tankevekkende innlegg!

    1. Noe nytt er jo spennende, men akk så mye arbeid.

      Når jeg tenker tilbake på hvor mye vi har jobbet med forholdet vårt for å få det der det er i dag, ja, så er jeg overhodet ikke fristet til å begynne på nytt.

      Jeg synes fortsatt han andre er en hyggelig fyr og vi snakker fortsatt bra sammen, men der stopper det.

  5. Angrer på at jeg ikke fortalte typen jeg hadde noelunde samme tanker en liten periode. Fikk så dårlig samvittighet, uten å egentlig å gjort annet enn å dagdrømme.

    Du inspirerer 😉

    1. Tankene mine har veldig mye å si for hvordan jeg forholder meg til ham… Sånn sett kan dagdrømming bety litt.

      Du kan jo ta det opp med ham en gang det passer seg… Kanskje spørre ham om han tenker på andre iblant. Bare et forslag, altså. Vi fikk det i alle fall ut av verden og det var litt godt. 😉

  6. Tror det er kloke ord – det at en deler gjør det så mye mindre farlig. Spenningen faller bort av seg selv.

    For ikke så lenge siden leste jeg et intervju med en samlivsekspert (el.l) og hun sa noe lignende: snakk med hverandre om at ting kan dukke opp, at fristelser oppstår. Ved å være seg bevisst og “forberedt” når de dukker opp, er sjansen for å klare å dukke unna mye større enn om en putter hodet ned i sanden og sier at det skjer ikke oss – vårt forhold er solid, vi har lovet hverandre evig troskap.

    Tror det er noe i det…

    1. Jeg tror også det er noe i det. Vi har snakket mye om dette med fristelser. Og vi har prøvd å snakke åpent sammen. Tror det er litt lurt å være “forberedt”. Å stikke hodet naivt i sanden, er nok ikke det sikreste…

  7. Det du og mannen din gjorde her, er faktisk det samme Gud ønsker å gjøre med mennesker. Det er noe vi som regel greier å hindre ved å legge til alle slags religiøse regler i prosessen. F.eks tror foruroligende mange at man enten må gjøre bot for syndene eller gjemme skavankene for at Gud (og andre mennesker) i det hele tatt skal være interessert.

    Slik mannen din tålte ærligheten din, tillot deg å være deg selv, og dermed frigjorde deg fra en potensielt farlig hemmelighet (det er jo nettopp i de mørke skumle kjellerne at naturlige og fine ting får råtne og boble og ese i fred), slik vil Gud også gjøre med alle som tør være like ærlige.

    1. Vet du, jeg er egentlig enig med deg. Det er jo nettopp en ærlig bekjennelse som skal til.

      Mitt forhold til Gud er også veldig dyrebart for meg og jeg ønsker ikke at noe skal komme mellom oss. For mye står på spill.

      Når jeg behandler synd (= det som er mellom meg og Gud) på samme måte, ja, så løsner mye.

  8. Det å kunne snakke åpent om alt er det viktigste i ett forhold, er ikke mangen forhold som takler det.

    Åpenhet er ofte vanskelig.

    Veldig fint å se dere klarer det så flott…

    Slik skulle eg ønske eg og hadde det.

    1. Åpenhet krever i alle fall trening! Det har tatt oss lang tid å få til et så åpent forhold.

      Samtidig er han jo helt klar over at jeg liker ham veldig godt og derfor var han andre aldri egentlig en trussel.

      Ikke gi opp. 😉

  9. Hadde du giftet deg med den andre fyren hadde han nok vært like travel som dere er nå.. 🙂

  10. Vet du hva? Du er et utrolig stort forbilde for meg!! Jeg er ei kristen jente, alt for ung til å tenke på å gifte meg.. Men jeg har lest en del i bloggen din, og tenker stadig “yes, sånn vil jeg også ha det med min framtidige ektemann!!”. Så det ber jeg Gud om =)

    1. Oy, nå ble jeg lit rørt her! Virkelig. Måtte bare lese kommentaren din høyt for mannen min… 😉

      Men du, husk at du ikke kan få akkurat det samme som meg. På samme måte som jeg ikke kan få det samme som deg. Din partner kan aldri bli som min, og min aldri som din. Vi er forskjellige.

      Det viktigste for et vellykket forhold, tror jeg er innstillingen. Innstillingen til å jobbe med forholdet, til å finne nye måter å glede hverandre på og til å sette pris på det man har.

      Ønsker deg all mulig lykke til! Kjempehyggelig at du leser bloggen min!

    1. Vi er helt trygge på hverandre og det er faktisk ingenting jeg ikke våger si til ham. Det høres ut som en klisje, men er veldig flott. 😉

      Jeg skulle bare ønske flere fikk oppleve det, – tror mange er blitt såret noen ganger for mye. :-/

    1. Takker. 😉

      Jeg er bare så glad at jeg fortalte det til ham, – nå stoppet det med de uskyldige tankene. Og sånn lærdom må jeg liksom bare dele…

  11. Dejligt å se at ander har det bra i sit forhold som jeg har, min kjære og jeg kan også fortelle hinande alt, det er så dejligt å ha sådanne en partner…

    Vi alle har vel haft den take i hoved, hvis nu det eller det hadde sket, hvordan ville livet så være nå….

    1. Å, så kjekt å høre at dere også har det sånn!

      Vi har nok alle tenkt “hvis at”-tanker, ja. Og jeg ser egentlig ikke noe galt i det så lenge de ikke går over til et ønske og vi ikke kan dele dem…

      God helg!

  12. Jeg mener at man ikke kan fortelle alt man tenker. Jeg mener at man ikke skal være som en åpen bok i forhold til sin partner. Litt også fordi da forsvinner litt av spenningen. Man må ha noen rom i seg selv som er helt private. Dette er min mening, men vi er forskjellige der.

    Fin dag videre til deg !

    1. Det der er en myte i mine øyne. 😉

      Jeg ser på enkeltindividet som en skapning som lærer og utvikler seg. Jeg er ikke den samme nå som for f.eks. fem år siden. Jeg lærer og opplever noe nytt hver dag og jeg endrer meg gjennom det jeg lærer og opplever.

      Jeg synes det er spennende å kjenne et menneske godt og følge med på utviklingen av en annen. Vi må gi hverandre lov til å utvikle seg i et livslangt forhold. 😉

      Men å brette ut hele seg de første gangene man møtes, tror jeg ikke er lurt. Det er nok lurt å ta tiden til hjelp når man blir kjent.

      Fin dag til deg også!

  13. “Det handler egentlig om å sette pris på det man har, og velge bort begjæret til det man ikke har. Slik kan et forhold få blomstre.”

    Det der var utruleg bra sagt!

    1. For meg har det i alle fall mye å si hva jeg forer. Det jeg gir næring får blomstre. Og da må jeg velge hva jeg vil gi næring, – det jeg har eller det jeg ikke har. 😉

    1. Han påstår at han er heldig, men jeg vil heller si at vi er heldige. Vi har begge funnet en partner som satser alt på forholdet vårt. Et godt forhold krever innsats. Masse innsats.

      Men det er verd det. 😉

    1. Jeg vet ikke om vi er så unike. Problemet er at veldig mange i gode forhold (særlig kristne?) ikke utleverer forholdet sitt slik jeg har gjort her i bloggen. Dermed vet man ikke hvordan de egentlig har det…

      Jeg har vennepar som jeg mistenker har det omtrent som oss.

  14. Jeg ser ikke på meg selv som kristen i det hele tatt.

    Men, jeg synes at veldig mange av holdningene er utrolig positive, og veldig mange av dem mener jeg at mange flere burde ta med seg.

    Som du vet, er ærlighet noe av det viktigste for meg. Hele mitt liv, og mitt forhold til kjæresten min, er basert på ærlighet. Selv om jeg har sex med andre, selv om jeg flørter med andre, og tenker meg hvordan det ville vært å være sammen med andre, så vet jeg med meg selv at jeg aldri vil dele min psykiske kjærlighet med noen andre.

    Jeg har valgt den jeg vil leve livet sammen med, og han vet det (og, heldigvis, han vil også det…:P).

    Men hvis jeg får følelser for noen andre som betyr mer enn det fysiske, som betyr mer enn vennskap, så kommer han til å få vite det. Men det hadde jeg selv sett på som utroskap. Jeg føler at jeg er lenket til kjæresten min gjennom den psykiske kjærligheten, gjennom det psykiske forholdet og det psykiske samholdet bare vi to har. Hvis jeg noensinne får slike psykiske følelser for noen andre, og lar det bli noe mer enn vennskap, så ser jeg på det som utroskap, da hadde jeg dømt meg selv veldig, veldig hardt for det…

    Jeg føler faktisk at jeg kjenner igjen meg selv i deg, Fioljenta. Selv om vi er veldig forskjellige, føler jeg at vi begge har det utrolige viktige, dype, psykiske forholdet til den mannen vi elsker. At vi i tillegg respekterer hverandre tror jeg er mye av grunnen til at jeg trives så godt med å lese innleggene dine og diskutere med deg!

    1. Spennende å høre. 😉

      Det ser ut som om at du og jeg har samme holdning til “psykisk utroskap” eller hva man nå skal kalle det. Og det på tross av at du skiller mellom fysisk og psykisk forhold, mens jeg ikke har noe skille der. Egentlig fascinerende.

      Hmmm… ikke rart det blir problemer når man skal definere utroskap. Jeg vil helt klart bli såret hvis min mann kysser enn annen, mens du oppfordrer din kjære til å ha sex med andre. Noen vil kanskje synes det er helt greit å fantasere om noe mer enn vennskap med venner, mens du og jeg synes det er å gå over streken hvis vi får psykiske føllser for andre.

      Hvis et par snakker godt sammen og blir enige om noen grenser, så burde jo forskjellene fungere helt fint innad i forholdet. Det blir jo litt mer usikkert hvordan andre involverte opplever det…

Legg gjerne igjen en kommentar

Vi har alle noe å lære av hverandre