Om å våkne med lyst i sølibat

Første morgen etter denne praten om sølibat, våknet jeg med en befriende lyst.

En sånn lyst som ikke er framprovosert, men dukker opp av seg selv. En sånn lyst som rømmer hvis den tviholdes på, men blomstrer i frihet. En sånn lyst som viser fram kjæresten i et nytt lys.

Fortsett å lese «Om å våkne med lyst i sølibat»

Om å velge sølibat

Det jeg kommer til å skrive nå, vil sikkert overraske flere. Noen vil kanskje til og med synes det er tåpelig og skrive anklagende kommentarer. Men for oss var det riktig nå.

Da jeg startet å dele glimt fra vårt samliv på nett, lovet jeg å være så ærlig som mulig. Et samliv handler ikke bare om oppturer, men også om motgang. I et godt samliv går man hånd i hånd også i motgang.

Fortsett å lese «Om å velge sølibat»

Om å ikke kreve et ærlig svar

Barna er lagt. Jeg setter med rett foran ham i sofaen og ser ham krevende i øynene. Han tar tak i flettene mine. Det kribler i meg. “Nå kommer han til å dra i flettene mine slik at hodene våre møtes i et kyss” tenker jeg romantisk.

Han slipper.

Fortsett å lese «Om å ikke kreve et ærlig svar»