En rolig søndag morgen lå vi og småpratet i sengen. Du vet, en slik avslappet prat som flyter lett. En prat som er total utforstyrret av alt som foregår utenfor de fire veggene.
Vi lå på ryggen ved siden av hverandre. Og holdt hender. Albuene våre hvilte på senga, men hendene var løftet rett opp.
Fortsett å lese «Dansende hender»