I går hadde vi nok en mislykket prat om samlivet vårt. Vi la oss alt for sent. Igjen. Dagen hadde tatt på. Han var sultefôret på sex og jeg på sexpraten som må til for å åpne for lysten. Jeg visste tidspunktet var langt fra ideelt. Likevel tok jeg det opp. Vi har jo ikke noe annet tidspunkt.
Omsider vant søvnen. Som den pleier. Og alt vi hadde fått ut av praten, var enda mer frustrasjon.
• • • • •
Våre barn er viktige for meg. For oss begge.
Ofte sitter tenåringene våre oppe like lenge som oss. Eller lengre. Noen ganger prater vi. Andre ganger ser vi en film eller bare sitter med hvert vårt i stua. Det er ofte i de sene nattestimer at de fortrolige samtalene tar form. Jeg setter pris på slike stunder.
Men.
Kveldene blir ofte til natt før vi får lagt oss. Vi er trøtte. Sex blir et overskuddsprosjekt som vi helt ærlig ikke orker. Og de fortrolige samtalene med min mann blir et blekt minne.
Ville jeg hatt det annerledes?
Selvsagt ville jeg hatt mer intimitet med min kjære. Men i den fasen vi er i nå, har vi valgt å prioritere tenåringene våre. Det er jo bare en fase.
I dag har jeg tenkt. Og jeg har falt ned på de samme konklusjonene som jeg alltid gjør:
- Vi må stole på hverandre. Det trenger ikke å være noe galt mellom oss selv om vi ikke elsker så ofte og selv om vi ikke har tid til de gode pratene.
- Vi må akseptere våre egne prioriteringer. Når noe prioriteres, må noe annet nedprioriteres. Å prioritere alt er ikke å prioritere.
- Vi må være bevisst prioriteringene våre: Vi har valgt å prioritere barna og jobbene våre. Men hjemmet vårt trenger ikke se ut som interiørartikkel. Vi kan tåle litt rot, høyt gress og manglende taklister hvis det betyr at vi får mer tid til hverandre.
- Tenåringene våre sover gjerne lenge i helgene. Det er tid vi kan utnytte til både sengekos og prat i stedet for å haste rundt og få gjort alt vi burde ha gjort.
- Å gå en liten kveldstur sammen kan gi oss litt tid i tosomhet. Praten går ofte lettere når vi går. Den er liksom mer ufarlig. Prater vi for eksempel om sex vet vi at praten ikke kan lede til sex mens vi går.
- Har vi tid, kan vi ta hele gjengen med på søndagstur. Tenåringene våre velger jo ofte å gå i forkant slik at vi to blir gående alene. Og vil de gå med oss, åpner det for verdifulle og hyggelige prater med dem.
- Bilen er også et fint sted å prate. Forholdet kan faktisk få litt ny giv på vei til gjenvinningsstasjonen.
- Vi må ta oss tid til å glede oss over hverandre. Jeg har en flott mann. Hvor ofte tar jeg meg tid til å beundre ham? Det trenger jo ikke ta mer enn noen få sekunder. I stedet hakker jeg på ham for småting bare fordi jeg er sliten. Det er ikke akkurat rettferdig eller smart.
- I løpet av dagen, tar han ofte på meg. Et lite kyss. En hånd som stryker over ryggen min idet han går forbi. Litt skuldermassasje. En klem. Litt øyekontakt. Men jeg er ofte for travel til å få det med meg og faktisk sette pris på disse øyeblikkene. Små, verdifulle sekunder som er nok i seg selv – ikke fordi de skal lede til noe mer.
- Og selv om vi har vårt å stri med i samlivet. Så er det ingen god ide å ta det opp etter midnatt. Uansett hvor smart jeg synes det er akkurat der og da! Jeg liker best når vi ikke har noe usagt oss i mellom.
Den siste tviler jeg på at noensinne kommer til å lære, men jeg skal prøve.
• • • • •
Forrige glimt:
Fioljenta flyr…
Neste glimt:
Om å bidra til utsikten
• • • • 💜 • • • •
Takk for din deling fra hverdagen..
Vi kjenner oss igjen med sene kveldene før vi får kommet oss i seng. Når skal vi lære?
Vår erfaring er at vi, i alle prioriteringer, også må prioritere tid for samlivet oss i mellom. Det er viktig at ikke livet tar oss, men at vi tar livet. Det betyr planlegging om mål og verdier vi ønsker å skape.
Ja, barna og arbeidet skal ha sin plass. Søndagsturene synes jeg høres fine ut. Minner vi skaper sammen, det gir tilknytning og samhørighet. En fin ting er å lære barna å ta del i dagliglivet gjennom å gjøre ting sammen, gi dem en arbeidsoppgaver, noe som igjen fører til selvstendighet og mestring både på kort og lang sikt (og kanskje litt ro til foreldre til å kose seg).
Vi har vært gjennom aktivitetssfasen og senere bekymringsfasen med tenåringer (dårlige vennekontakter, utagering og løsrivelse). Våre barn er nå er kommet over tenårene og blitt «voksne».
Når barna har det godt, så har vi det godt, og når de har det vondt, så har vi det vondt også. Sånn er livet. Og det kan være greit å huske, for det kan være lett å gi slipp på nærhet og elskov når det røyner på som verst. Intimitet er limet i forholdet.
Jeg spurte kona hva hun trodde kunne være et godt tips for ei travel tenåringsmamma. Hun sa middagshvil. Vi har innarbeid fra tidlig i ekteskapet at vi tar oss en siesta etter middag. Barna lærte tidlig at det var vår tid, altså ingen forstyrrelse da, og en ekstra mulighet for nærhet og elskov, samt hvile.
I de fleste forhold har mannen større lyst, eller enklere sagt større evne til å stenge ute alt annet når lysten kommer. Altså, ikke så grei kombinasjon når kvinnen ofte tar inn alle signaler og har alle uferdige arbeidsoppgaver liggende å trykke i hodet.
Fokusering og arbeidslyst blir gjerne bedre etter utløsning for mannen, så utnytt dette, og sett ham i arbeid etterpå (men ikke på natt). Forøvrig så har vi samme gode erfaring med samtale mens vi går tur. Man får liksom litt avstand fra husets fire vegger, kan snakke om nære ting å se litt framover..
Lykke til videre, vi heier på dere!
Da jeg startet nettsiden var jeg fast bestemt på å la folk se bak fasaden (på godt og vondt). Jeg ser at det er enklere å dele de fine øyeblikkene. Men jeg tror at de tøffe periodene også er viktig å være åpen om. Livet er ikke bare en dans på roser.
Hver alder har sin sjarme.
Småbarnstiden med lite søvn og tillitsfull kjærlighet.
Aktivitetstiden med travle dager og mye herlig barneenergi.
Tenåringstiden med bekymringer og stolthet over de unge menneskene som vokser opp til å bli flotte voksne.
Kunsten – tror jeg – er å glede seg over de gode øyeblikkene og jobbe seg sammen gjennom de tyngre.
Jeg likte det du skrev om å ta livet og ikke at livet tar oss. Livet er bedre når vi er kapteiner i eget liv. 💜
Takk for gode tips.
Mens jeg leste svaret ditt ringte kona fra jobben. Hun lurte på hva jeg drev på med nå. Jeg sa jeg koser meg med kaffe og sjokolade mens jeg leser fiolbloggen.
Hvordan kan du sitte å lese bloggen, mens verden koker rundt deg, sier hun med lattermild stemme (men også en undertone av oppgitthet). Jeg er jo en livsnyter så jeg skjønte hva hun mente..
Tilfreds kunne jeg parere tilbake at jeg hadde gjort det jeg hadde lovet i går kveld, – støvsuget huset, vaske toalett og trapp. Jeg hadde som ekstra bonus tømt oppvaskmaskinen og tatt inn ved.
Nytt forslag til oppdrag ble gitt! – hva gjør man ikke for sin kjære når hun igjen yter maksimalt.
Vi venter besøk i dag og kona er stressa!
Hehe… Håper du fikk litt skryt også og ikke bare flere oppgaver. 😂
Jeg har sansen for dere to. Du beskriver så malende at jeg ser det for meg.
Håper besøket gikk fint. (PS: Jeg har forresten lært at de fleste besøkende tåler litt rot.) 💜
Besøket gikk fint, er enig at vi tåler litt rot. Derfor synes jeg de spontane besøk er best, for da rekker vi ikke å rydde, og besøket får et innblikk i vår hverdag..
Vanligvis får jeg takknemlig skryt av innsatsen, men denne gangen kom besøket så tett på at kona glemte det. Da vi skulle legge oss, spurte jeg litt spent om hun syntes jeg bidro. Hun svarte du er snill, men nå må jeg legge meg å sove for jeg er trøtt.
Vanligvis får jeg ikke lovt å beføle henne når hun skal sove, men det fikk jeg lov denne gang. Hun sovnet fort, drog noen småsnork, småvåknet innimellom og visket «deilig», før jeg sovnet tett inntil henne med fast grep om bryst og redet. Romantisk!
Høres ut som om dere kom greit ut av dette også. 💜
Mitt favoritt tidspunkt på dagen, er når vi legger oss tett inntil hverandre om kvelden. Vi trenger ikke å kose en gang, bare ligge og kjenne varmen fra hverandre. Uansett hvordan dagen har vært, er det en deilig trygg havn.
Og han sovner også gjerne med et fast grep om bryst og rede. Nydelig.
Tror mange har det slik, når skal vi få tid til å snakke om det andre ikke skal høre..?
Vi har voksne barn som sitter oppe i stuen sammen med oss, da blir det liksom ikke mulig p,ta praten før vi legger oss for kvelden. Ofte er vi da begge trøtte og slitne, så blir det ingen prat.
Hun har nok også forstått at jeg «bruker» denne praten når vi har lagt oss til å vekke lysten hennes. Om hun da absolutt ikke orker, bryter hun meg som regel av med «nå må vi sove». Så hender det også at hun inviterer til den intime praten, f.eks. ved å spørre «hva tenker du på?». Jeg sier jeg tenker på henne og hvor heldig jeg er som har en slikdeilig kvinne rett ved siden av meg.. suksess og vi er i gang 🥰😍
Andre ganger går praten om ting vi ikke har fått snakket om tidligere på dagen, og helt andre ting enn sex.
Så snakker hun om «daglidagse» ting, jeg vrir det inn på sex og lyst og tenning, hun sier vi må sove, jeg sier ok. Også fortsetter hun praten om de dagligdase ting 😊
Eldstemann er nå i ferd med å flytte ut, yngstemann sitter sjelden sammen med oss utover kvelden, veldig spent på om dette endrer tidspunktene vi snakker sammen om private ting fremover..
Nettopp fordi dette skjer sent, er det lett for at vi utsetter snakkingen til nærmere helgen, hvor vi ikke må opp så tidlig dagen etter.
Tror nok en del ting forandrer seg. Våre barn har flyttet ut, men behovet for å prate minsker nok ikke for din frue. Allikevel åpner det opp for mye kos, hvis dere bevarer det barnslige og leken.
Anbefaler å ta noen gåturer ute i det fri. Da kan en snakke fritt, få lettet litt på trykket. Ikke minst gi hverandre noen deilige kyss, være litt kjærester. Vi tar alltid noen stopp for klining.
Nå seint på kvelden skal vi ut gå. Vi har forresten avtalt å elske oss i søvn etterpå (hvis vi klarer). Vi går gjerne en tursti som tar ca 1 time. Veldig god synergieffekt ved trim.
En prat mens man går tur var et godt tips.
Det skal jeg jammen huske på.
For en tid tilbake når lysten virket å ha forsvunnet hos henne, tok vi en prat under en lengre biltur. Da kunne hun være rolig på at ingenting av det vi sa skulle føre til at jeg ble nærgående og forsøkte meg. Fungerte fint det også.
I de 30 årene vi har hatt sammen har jeg aldri fått til å avtale når vi skal ha sex, selv ikke «senere i kveld», hun ønsker ikke «binde» seg opp i en slik avtale, men vil heller ta det spontant.
Jeg synes det høres fint ut og avtale, som kan bygge opp en forventning, også må man være åpne for at når tidspunktet kommer så kanskje man ikke orker eller klarer likevel.
Vi har også sex som følge av berøring eller seksuell stimulering (responsive sexlyst) som ikke behøver å være planlagt, men skjer på grunn av mange berøringspunkter i løpet av dagen.
Vi planlegger sex i den forstand at vi innstiller oss på kos når muligheten byr seg. Fruen kan spørre; hva skal vi gjøre til helga? Jeg foreslår hagearbeid, vask av bilen, god mat, fjelltur og masse elskov. Hun påpeker at jeg glemte å nevne kirka, besøke barna eller noen venner. På den måten inkluderer vi nærhet sammen med de andre områdene vi ønsker å fylle livet med. Det er ikke sikkert det blir «masse» elskov, men det skal godt gjøres at det «ikke» blir elskov.
Når dere går tur kan dere godt snakke om hvor sunt trim og sex er. Blodomløpet fryder seg og kroppen får brukt muskulaturen. Påfyll av dopamin. Mannen forebygger problemer med prostata og bevarer ereksjon. Kvinnen får sterke pc-muskler, fine former og ungdommelig skjønnhet (egen forskning 😌).
En fin måte å løsne på praten i sofaen eller i senga er å ta Fiolas 100/200 spørsmål. Vi har hatt mye morsomt ut av det. Dessuten bli litt kjent med de 5 kjærlighetsspråkene. Lykke til!
Så gøy at dere liker de 100+ spørsmålene og sex og 200+ spørsmålene! Vi har også brukt dem en del. Og det med kjærlighetsspråk er nok det vi har hatt absolutt mest nytte av!
Jeg tror også det er viktig at det er lov å ikke elske selv om man har planlagt det. Noen ganger er jeg redd for å planlegge elskov nettopp fordi jeg er redd for å skuffe ham hvis jeg ikke er opplagt når tiden er inne. Da blir det litt pes. Samtidig er det lurt å lage åpninger til å bruke litt tid sammen bare vi to.
Det der høres også kjent ut. Hvis jeg har noe dagligdags jeg trenger å få snakket om med ham eller noe jeg har lyst til å fortelle, så må jeg liksom få sagt det før det er plass inni hodet mitt til lyst og sånt. Mens han virker mer interessert i å hoppe bukk over alt jeg forteller og komme til saken.
Men så er det jo sent. Og så er det bare litt til jeg gjerne vil fortelle.
Og så blir det sent.
Å gå en tur sammen er et supertips. Det er mer ufarlig. Og så får vi liksom pratet gjennom alt det der dagligdagse slik at det er plass i hodet mitt til lyster når kvelden kommer. 💜
Vi har hatt noen helger nå uten noen av barna hjemme. Og det er egentlig litt deilig det også.