I går hadde vi nok en mislykket prat om samlivet vårt. Vi la oss alt for sent. Igjen. Dagen hadde tatt på. Han var sultefôret på sex og jeg på sexpraten som må til for å åpne for lysten. Jeg visste tidspunktet var langt fra ideelt. Likevel tok jeg det opp. Vi har jo ikke noe annet tidspunkt.
Omsider vant søvnen. Som den pleier. Og alt vi hadde fått ut av praten, var enda mer frustrasjon.
Fortsett å lese «Med tenåringer i hus»
