Dagen var lang. Og igjen var vi alt for sene i seng.
Likevel var vi litt lystne. Vi strøk hverandre og han fingret meg. Jeg kjente at kroppen ble vekket og nøt kjærtegnene.
Men vi var trøtte. Kjærtegne ble saktere og mer rykkvise.
– Er du også trøtt? spurte jeg.
– Ja, jeg tror egentlig vi bør sove, svarte han. Han virket nesten litt lettet.
Og så stoppet han. Uten forvarsel.
Selv om hodet mitt var trøtt, hadde han vekket kroppen min. Akkurat som om vi nettopp hadde satt oss til rette i en karusell. Og så går han.
– Ehm… kan du stryke meg til jeg lander igjen? spurte jeg.
Han la armene rundt meg og strøk meg så begjærlig han klarte.
– Er dette å roe deg ned? spurte han.
– Det kommer an på tankene mine, svarte jeg.
Han var allerede halveis inn i drømmeland.
Det var da det slo meg. Det er ikke alltid kjærtegnene som avgjør hva som tenner meg og hva som roer meg ned. Hva jeg tenker om dem, avgjør mer.
Mer rakk jeg ikke å tenke før vi begge sovnet.
Vi får prøve igjen i morgen.
• • • • •
Forrige glimt:
Kjøkkensug
Neste glimt:
Ny morgenrutine
• • • • 💜 • • • •
..hva jeg tenker om dem, avgjør mer. Spennende kombinasjon. Ikke lett å kjempe mot søvnkreftene.
Etter nattevakt er det deilig å legge seg inntil en varm naken kropp. Av og til tilbyr fruen en ekstra fin innsovning med et elskov. For kort tid tilbake skjedde det igjen. Jeg ble tent, lå oppå i misjonær, startet dragene med full styrke (dårlig tid, hun skal på jobb).
Plutselig hørte fruen hvisket i øre «sover du, skal vi slutte?». Jeg våknet, lå tungt på henne, jeg kjente at minstemann i allefall var våken og inni henne. Nei, nei, bedyrer jeg i halvsøvne og startet på igjen, denne gang helt i mål. Fruen veltet meg til siden i det slaktet sovnet. Maken!😴
Vi har også hatt sånne elskoven der vi samtidig kjemper mot søvnkreftene. Vi har både sovnet underveis og våknet underveis. Vi har til og med elsket mens begge sov og følt oss litt snytt for opplevelsen dagen etter. Ikke alt som er like … ehm … imponerende. 😂
Syntes det var imponerende å høre at dere to sov under elskovet. Et minne å ta vare på!
Når alt kommer til alt, så er det vel berøringen som er viktigst. Jeg kjente meg godt igjen i det du beskrev om kjærtegn som ble saktere og mer rykkvise. Ikke alltid populært å vekke partneren sin å si mer, mer..
Det må nok nevnes at vi var i småbarnstiden da begge sov gjennom en elskov. Vi smiler av det fortsatt. 🤣
Men, ja, noen ganger er det en kamp mot søvnen. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger minst en av oss sovnet før vi fullførte.