– Hvilke tre adjektiv ville du brukt om baken min?
Jeg lå på magen i senga mens han kjærtegnet baken min. Egentlig burde vi sovet.
Svaret hans kom raskt:
– Min!
Han rettet på seg selv.
– Nei, «min» er et eiendomspronomen, ikke et adjektiv.
Han lot fingrene danse en ekstra rundtur på baken min:
– Mmm… deilig.
Så nølte han litt. Jeg hadde en mistanke. Han tenkte sikkert på adjektiv som «myk», men ville ikke si det fordi han regnet med at jeg ikke ville like det.
– Klaskbar! Og … sexy.
Jeg lo. Klaskbar? Det er litt av et adjektiv.
Men jeg måtte jo spørre:
– Var det noen adjektiv du hadde lyst til å si, men regnet med at jeg ville ta ille opp?
Jeg hørte at han smilte i mørket.
– Ja… myk og formfull.
Og der var mistanken bekreftet. Vi lo litt. Men så ble jeg tankefull:
– Egentlig er det litt synd at ord ikke oppfattes likt av oss. Du liker at baken min er myk og god å ta på, men jeg forbinder «myk bak» med noe uformelig og dvaskt.
Plutselig slo det meg at vi har hatt denne samtalen motsatt vei også. Så da plumpet det ut av meg:
– På samme måte liker jeg at pålen din kan være liten og søt, men du ser nesten på det som en fornærmelse.
Tenk hvis jeg kunne forstå det han sier ut fra hans ståsted. Og motsatt. Da tror jeg mange misforståelser kunne vært unngått.
Tror egentlig det gjelder ellers i samfunnet også.
• • • • •
Les gjerne om da jeg påstod pålen hans var søt. Og om ordene vi oppfatter.
Forrige glimt:
Om å bidra til utsikten
Neste glimt:
Fioljenta ville ikke suge mer
• • • • 💜 • • • •
Kona spurte hva jeg tenkte på, i det vi våknet i natt og jeg presset meg inntil henne. Jeg sa din vakre rompe (hun hadde posert for meg i senga på kvelden og jeg hadde fått førstegangs tilgang til å se og berøre baken hennes).
Jeg sa; rumpa di skulle ha vært portrettert (det var så vidt jeg klarte å uttale ordet i halvsøvne, jeg måtte prøve flere ganger). Jeg så for meg en italiensk kunstner som laget vakre streker av bakenden som vi kunne henge på soveromsveggen til inspirasjon.
Hun sa; det blir det nok ikke noe av! Så sovnet vi i igjen, og jeg drømte videre🤭
Nydelig. 😂🤣 Nå sitter vi her og ler begge to.
Jeg har hørt at det finnes to typer menn: De som liker pupper, og de som liker rumper. Min mann er klart en rumpemann, men rumpe-portrett på veggen får han ikke, altså! Og tydeligvis ikke du heller. 😂
Jeg ser lett for meg den episoden. «Portrettert» er jo et vanskelig ord – selv i våken tilstand. 🤣
Jeg får klare meg med noen rumpebilder fra nakenbadingen på øyturen i sommer.
Ja, rumper er fasinerende. Det er derfor menn prøver å gjenskape linjene i kunst og på tøffe sportsbiler😎
Tipper du rett som det er får studere kunstverket din kjære bærer på. 💜
Men noen bilder fra nakenbading er heller ikke å forakte. Sånne bilder har vi en del av på netthinnen – jeg våger liksom ikke ha dem på pc´en eller papir. 😂
iPhone/iPad har heldigvis en funksjon som heter «skjult» så ikke bildene vi vil ha for oss selv, plutselig dukker opp på skjermen for andre. Det har hendt tidligere at vi plutselig har måttet sveipe veldig fort videre.., så rumper og diverse har flagret forbi, mens en har forsøkt å lede oppmerksomheten bort på noe annet.
Det gjelder å holde masken når slikt flagrer forbi, ja. Jeg har gjort det samme når jeg sitter og tegner noe til nettsiden – ikke alt barna, venner og familie trenger å se, liksom.
Mulig jeg bør lete etter en sånn «skjul» funksjon.