Synkronsoving

Jeg lå på siden. Han lå inntil ryggen min. Bena var flettet slik de pleier i den stillingen. Vi hadde nettopp sovnet.

I halvsøvne la han seg over på ryggen. I halvsøvne fulgte jeg smidig etter og endte med hodet på skulderen hans. Bena ble flettet annerledes nå. De endte der de pleier i den stillingen. Armen hans ble lagt rundt meg. Og min arm endte der den pleier å ligge på brystet hans. Synkront og fint.

Fortsett å lese «Synkronsoving»

Når blåmeisene flørter

Jeg ser dem. De hopper rundt i buskene, vifter med vingene og blåser seg opp. Noen ganger jager de hverandre. Eller det ser i alle fall sånn ut for meg. Så blåser de seg opp igjen. Hans svarte stripe er tykkere enn hennes. De kvitrer. Og vifter med vingene. Tydelig opptatte av hverandre.

Plutselig hopper han opp på henne. Hun sprer vingene slik at han kommer til. Og vips er de ferdige. Det tok mindre enn et halvt sekund.

Fortsett å lese «Når blåmeisene flørter»

Å være fruktfat fem ganger om dagen

Jeg er ikke noe offentlig fruktfat, minnet jeg ham på og skulte bort på ham. Han hadde forsynt seg igjen. Som han pleier.

– Jo, kjære. Øynene hans så lure ut. – Jeg vil ikke ha noe annet fruktfat.

Fortsett å lese «Å være fruktfat fem ganger om dagen»