Knip i lange møter…

Noen ganger er jeg fryktelig glad mine kollegaer ikke er tankelesere…

Jeg vet ikke hvordan det gikk til, men av en eller annen grunn har vi et tungt fagmøte mot slutten av arbeidsdagen hver fredag. Det er ikke alltid lett å holde konsentrasjonen, skal jeg si deg. Man har mest lyst til å dra hjem og begynne helgen. I stedet sitter man der og lytter og prøver å bidra.

Fortsett å lese «Knip i lange møter…»

Oppfinnsom mann…

– I kveld skal jeg bestemme og du skal gjøre alt jeg sier uten å protestere.

• • • • •

Jeg grugleder meg hele dagen når jeg får en sånn beskjed. Forspillet var allerede begynt mentalt. Etter mange års samliv stoler jeg fullstendig på ham og vet han vil meg godt. Derfor synes jeg det er spennende å gi ham kontrollen.

Fortsett å lese «Oppfinnsom mann…»

Om å løfte en kasse med varierende tyngde

Kjære mannen min,

Forestill deg at du skal løfte en kasse. Du vet den er tung, så du bøyer deg ned og tar godt i. Idet kassen fyker oppover, går det opp for deg at den plutselig har blitt lett. Den gir ingen motstand. Mens du kjemper for å gjenvinne balansen, blir kassen plutselig veldig tung og går i bakken med et brak før du rekker å samle kreftene på ny.

Fortsett å lese «Om å løfte en kasse med varierende tyngde»

Kjærtegn innsiden av hodet mitt…

Vi hadde vært fra hverandre en stund, – ikke fysisk, men mentalt

Han kjærtegnet meg. Kroppen min var klar. Han merket det. Men hodet mitt hang etter:

– Du må kjærtegne innsiden av hodet mitt først, kjære.

• • • • •

Innlegget ble først publisert på Fioljentas blogg «Kristen sex?»

Les gjerne mer om anerkjennende ord og lær henne å slappe av.

• • • • •

• • • • 💜 • • • •

Kan du åpne glasset, kjære?

Jeg rekker syltetøyglasset til min mann.

– Kan du åpne dette glasset for meg, kjære?

Vi vet begge at jeg kan klare det selv. Jeg gjør det jo når han ikke er hjemme. Jeg stikker bare en kniv inn under lokket og brekker forsiktig opp. Når det har sagt puff, er det lett å åpne.

Fortsett å lese «Kan du åpne glasset, kjære?»

Naive meg og håret mitt

Før hadde jeg aldri floker i håret. Jeg husker at de andre jentene var så misunnelige. Jeg kunne dra fingrene gjennom håret uten å støte på knuter. Ikke brukte jeg balsam og ikke gredde jeg det hver dag. Jeg hadde nemlig en hemmelighet: Jeg sov alltid på magen.

Fortsett å lese «Naive meg og håret mitt»